maritim
Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon
Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten.
Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.
I utgangspunktet fikk selskapet Salaks avslag på søknaden om utviklingstillatelser, men etter å ha sendt inn klage er det nå klart at konseptet likevel blir realisert. Konseptet får seks tillatelser, som tilsvarer 4680 tonn laks, ifølge vedtaket fra Fiskeridirektoratet.
Samler 90 prosent av skitten
Slamoppsamlingstrakten er en duk som blir formet som fire trakter under merden. Når skitt og fôrrester faller ned til duken vil slammet skli ned i traktene og samle seg i slamfeller. Der skal det igjen være integrerte rør som pumper slammet til lagertanker på overflaten. Deretter skal slammet tørkes og lagres på 1000 kubikkmeters tanker som tømmes annenhver uke. Hele prosessen er automatisert, ifølge søknaden.
Sintef har gjort beregninger for Salaks som tyder på at over 90 prosent av fôrspill og feces (skitt) kan samles opp ved hjelp av systemet. Simuleringene ble gjort med strømhastighet på 0,08 meter i sekundet.
Ombestemte seg
Årsaken til at konseptet i utgangspunktet ikke fikk tillatelsene var at myndighetene ikke vurderte det som innovativt nok. Salaks kom så med tilleggsinformasjon som gjorde at Fiskeridirektoratet ombestemte seg. Selskapet fikk likevel bare 3510 tonn.
Det klagde de på, og etter behandling i Nærings- og fiskeridepartementet er det nå klart at selskapet likevel får de 4680 tonnene de søkte om.
Investeringene for å bygge anlegget er beregnet til 950 millioner kroner, mens markedsprisen for de seks tillatelsene er på om lag 912 millioner kroner.
For tidlig å konkludere
Utviklingstillatelser er en ordning som tar sikte på å løse oppdrettsnæringens miljøproblemer. Konsepter får gratis tillatelser mot at de utvikler teknologi som løser problemene. Kriteriene for å få tillatelse er blant annet at prosjektene må innebære betydelig innovasjon og betydelige kostnader.
Ordningen ble avsluttet i 2017, alle søknadene var ferdigbehandlet tidligere i år, men myndighetene jobber fortsatt med å behandle alle klagene fra de som ikke har fått tillatelser.
Ordningen har fått kritikk for å gi gratis tillatelser til teknologi som ikke ville vært levedyktig om utviklerne hadde måttet betale for dem.
Anne Osland i Fiskeridirektoratet er ansvarlig for ordningen og sa i et intervju med TU tidligere i vinter at det er for tidlig å konkludere.
– Jeg synes det er altfor tidlig å trekke en konklusjon. Selv om det viser seg at noen av metodene eller dingsene ikke blir det foretrukne, så er jeg overbevist om at mange har lært mye. Man har etablert et samarbeid med maritim næring og oljebransjen, som havbruksnæringen tradisjonelt ikke har samarbeidet med, så jeg velger å tro at det er en positiv bunnlinje her, sa Osland.