Økende motstand mot utvinning av havbunnsmineraler i internasjonalt farvann

Årets rådsmøte i havbunnsmyndigheten på Jamaica ble avsluttet forrige uke. Rammeverket som skal regulere mineralutvinning på internasjonal havbunn ble ikke ferdigstilt – til mineralselskapenes frustrasjon.

– Det er denne toårsregelen i havrettskonvensjonen som sier at hvis et land vil fremme en søknad om å gå i gang med utvinning, så skal regelverket ferdigstilles i løpet av to år. Denne fristen er for lengst utløpt, sier president i den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), Olav Myklebust, til Teknisk Ukeblad.

Fortsatt uavklart

ISA har siden opprettelsen i 1994 hatt ansvaret for å regulere aktiviteten på havbunnen i internasjonalt farvann. 170 land er medlem av FN-organet, deriblant Norge. Det har siden oppstarten jobbet med å utforme et felles rammeverk.

Det arbeidet er ikke ferdig enda – likevel ønsker enkelte selskaper å fremme egne søknader for myndigheten.

Kanadiske The Metals Company (TMC) skapte furore da Nauru fremmet en utvinningssøknad på selskapets vegne i 2021 – med sikte på å starte utvinning av havbunnsmineraler i Clarion-Clipperton-sonen i Stillehavet i 2025.

Tre år senere er sentrale deler av rammeverket fremdeles uavklart.

– Det vi har signalisert til markedet er at vi vil levere søknaden etter julimøtet, sa Gerard Barron, administrerende direktør i TMC til Reuters forrige uke.

Havbunnsmyndigheten skal nå stemme over hvorvidt utkastet som har blitt utarbeidet de siste to ukene skal innlemmes i rammeverket.

– Men hva vi gjør hvis en slik søknad kommer, der hersker det ulike syn. Enkelte mener at denne kanskje ikke skal behandles, andre mener at den må det, sier Myklebust.

– Ingen plikt

– Uansett har ikke Havbunnsmyndigheten noen plikt til å godkjenne en søknad dersom den ikke oppfyller kriteriene i det regelverket som finnes, legger han til, og påpeker at bestemmelsene i havrettskonvensjonen i så fall hadde slått inn for de områdene rammeverket ikke dekker enda.

Rammeverket som skal regulere næringen, er tredelt – og inneholder reguleringer, standarder og retningslinjer. De to siste delene er ikke ferdigstilte.

– Så er det noen land nå som er rede til å ferdigstille rammeverket mens andre mener det er for tidlig, og ikke vil åpne for utvinning enda. Og dermed kommer diskusjonene opp på et litt annet nivå enn før, det er mer trøkk, mer oppmerksomhet og flere medieoppslag, sier Myklebust.

Mineralskatt kan gå til U-landsforskere

Hvordan menneskeheten skal kompenseres for å overdra eierskapet av mineralene til selskapene som vil utvinne dem er ennå uavklart.

– Noen ser for seg at disse pengene utbetales videre til utviklingsland, andre snakker om at de kan gå til et fond som særlig kan tilgodese forskere og forskningsprosjekter fra utviklingsland. Havbunnskonvensjonen erklærer disse mineralene som menneskehetens fellesarv, sier Myklebust.

Myndigheten har ikke ferdigstilt beskatningsmodellen eller bestemt skattesatser. Målet er å gjøre næringen omtrent like lønnsom som landbasert gruvedrift.

– Det er noen føringer med hjemmel i Havrettskonvensjonen som sier at man ikke skal ta betalinger som gjør denne typen utvinning mer eller mindre gunstig enn landbasert gruvedrift. Man vil ikke forskjellsbehandle disse to aktivitetene, da det vil være markedsvridende, sier Myklebust.

Enkeltland kan holdes ansvarlig

Alle selskaper som vil utvinne mineraler på internasjonal havbunn trenger en sponsorstat som er medlem av havbunnsmyndigheten. Sponsorstaten vil ha et ansvar for at sikre at disse følger regelverket.

– Havbunnsmyndigheten vil også selv følge aktiviteten og kunne gripe inn ved behov, sier Myklebust.

– Olje- og gassnæringen er blant annet pålagt å fjerne installasjoner etter endt utvinning. Hva må mineralselskapene gjøre?

– Utnyttede felt skal miljøovervåkes. Om det så skal skje årlig, annethvert år eller hvert femte år etter at aktiviteten er avsluttet er for tidlig å si, men det er enighet om at det skal inngå i regelverket. Dette vil komme i tillegg til opprydningstiltak, sier han.

Flere norske selskaper ønsker å utvinne mineraler i Clarion-Clipperton-sonen. Deriblant Loke Marine Minerals, som i fjor kjøpte opp britiske UK Seabed Resources som holder to letelisenser i området. Green Minerals ble i fjor tildelt en lisens av havbunnsmyndigheten.

Det er derimot ingen selskaper som har fått grønt lys for å starte utvinningsaktivitet – enn så lenge.

Mineralselskap kritisk til egenfinansiert forskning

Sjokkfunnet i forrige uke som viste at de polymetalliske nodulene som finnes på dyphavslettene i Stillehavet kan tilføre livsnødvendig oksygen gjennom sjøvannselektrolyse, har skapt stor debatt.

Myklebust ønsker ikke å kommentere innholdet i studien, men sier at han har registrert seg nyheten.

TMC, som selv delfinansierte forskningsteamets tokt, har tatt sterk avstand fra studien etter at den ble publisert i tidsskriftet Nature.

– Metodikken i studien gir grunn til bekymring for hvor pålitelig dataene og konklusjonene er, skriver selskapet i en pressemelding.