Offshorefartøy blir skjellfiskebåt: – Blant de største uutnyttede sjømatressursene vi har

Offshoreskipet Ocean Pearl, som tidligere har hatt navnene Ocean Duke og Island Duke, skal fra høsten høste haneskjell i havområdene sør for Svalbard. Fredag kom fartøyet til Fiskerstrand verft, hvor det skal bygges om til skjellhøstingsfartøy med fabrikk og en spesiell høstingsenhet.

– Det er en høstingsenhet som vi fører i nærheten av havbunnen, og så bruker vi pumpeteknologi til å høste skjellene, sier Øystein Tvedt, daglig leder i Tau Tech, selskapet som eier fartøyet.

Offshorefartøyet er godt egnet for å bygges om til skjellhøstingsfartøy, mener han.

– Dette PSV-fartøyet har et stort dekksareal hvor vi får plass til både fabrikk og fryseri. I tillegg skal vi bygge høstingsredskapet og plassere det på dekk. Du kan si at vi tetter igjen hangardekket på dette skipet.

Ble forbudt

Haneskjell var på vei til å bli et stort fiskeri på begynnelsen av 1990-tallet. Den tradisjonelle høstingsmetoden innebar at havbunnen ble skrapet for skjell, men også alt annet. Fisket ble derfor forbudt.

Etter hvert har det blitt forsøkt å utvikle nye og mer skånsomme høstingsmetoder. Tau Techs løsning, som blir kalt Harvester, har blitt utviklet siden 2017 i samarbeid med Havforskningsinstituttet. I 2019 testet de en prototype av løsningen og fant ut at den hadde liten påvirkning på havbunnen.

«Påvirkningen av Harvester på bunnsedimentene så ut til å være svært moderate. Videoopptakene indikerte at en del finkornet sediment så ut til å være borte etter at Harvester hadde gått over området», heter det i rapporten fra Havforskningsinstituttet.

Etter å ha patentert løsningen og hentet kapital til å utvikle den og kjøpe skipet, er selskapet nå klar for det første storskala forsøksfisket etter skjellene.

Pumper og kurver

Kjerneteknologien er redskapet som brukes til å hente opp skjellene. Tvedt vil ikke dele bilder av teknologien eller fortelle for mye om den, ut over at den består av pumper og kurver og dekker åtte meter av havbunnen mens den er i drift, men i patentet beskriver selskapet en løsning hvor kurvene skal kunne hentes opp til overflaten enkeltvis uten at hele enheten må hentes opp. Der står det også at den tekniske løsningen skal være så enkel at det ikke trengs spesialkompetanse for å drifte eller reparere den underveis.

Redskapet skal også holdes over havbunnen slik at den ikke skrapes langs bunnen og fører til samme problemer som da fisket ble forbudt.

Tidligere har de testet en prototype av løsningen, men på Ocean Pearl skal en nyere versjon testes. Også denne er basert på selskapets to patenter, men inneholder i tillegg noen videreutviklede løsninger, ifølge Tvedt.

Uutnyttet ressurs

Det finnes store forekomster av haneskjell i norske farvann, spesielt rundt Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen. I tillegg er det mindre forekomster langs kysten av Vestlandet. Tau Tech skal ikke samle skjell langs kysten, men konsentrerer seg i stedet om farvannene sør for Svalbard.

Hvis forsøksfisket fungerer og de etter hvert får et fullskala fiske med flere fartøyer opp å gå, forventer Tvedt at skjellene kan gi en eksportinntekt på 500 millioner kroner årlig. Dette baserer han på verdien av fisket før det ble forbudt.

– Jeg vil si at dette er blant de største uutnyttede sjømatressursene vi har i Norge. Kamskjell er også et etablert og ettertraktet produkt på verdensmarkedet, så det er ganske store eksportmuligheter for Norge hvis vi får til dette, sier Tvedt.

Fabrikk om bord

Om bord i fartøyet skal de også ha en fabrikk der skjellene skal åpnes og muskelen hentes ut. Den skal fryses om bord, og på den måten skal det ferdige produktet være enkeltfryste kamskjellmuskler som kan eksporteres direkte.

For Tau Tech er det viktigste å få bekreftet at høstingsredskapet holder det de lover.

– Det viktige er at redskapet skal være skånsomt mot havbunnen, sier Tvedt.

TU har tidligere omtalt Tau Techs teknologi sammen med konkurrenten C Robotics, som nylig solgte sin kråkebolleoppsamler til et kanadisk selskap.

Tau Tech sikret seg nylig lån på 161 millioner kroner i samarbeid med Eksfin. I tillegg har de hentet kapital fra private investorer, og tilsammen har de om lag 300 millioner kroner tilgjengelig, ifølge DN.

Evotec i Ullsteinvik skal bygge høstingsenheten som Tau Tech skal bruke, mens Bjørdal i Ørsta skal bygge fabrikken om bord, ifølge Nett.no.