Nye sluser vil sluke minst seks milliarder

Göta älv, Sveriges vannrikeste elv, går mellom to hav.

I den ene enden Kattegat, som faktisk dufter av salt sjø. I den andre: ferskvannssjøen Vänern, så stor som et lite hav.

Denne elva er også en viktig skipskanal, men de seks slusene synger på siste verset.

Betongen, ryggraden i konstruksjonene, er over hundre år gammel.

Slusene har noen år til i seg, men fra 2030 begynner det å bli stopp.

Men bare å skifte dem ut? Det er ikke så enkelt.

For å bygge nye sluser langs Göta elv må det også bli nye kanalstrekninger der slusene skal stå.

Eller selvmord

Svenske myndigheter begynte å utrede saken i 2013.

Nå er Trafikverket i gang med å prosjektere anlegget for den første nye slusen, ved Lilla Edet.

Utbyggerne må holde dagens strekning åpen for trafikk mens de bygger nytt. Noe annet ville være selvmord for kanalen. Langvarig, men selvmord like fullt.

Skulle byggherrene stenge dagens kanal i flere år mens de bygger nytt, så er det bare å si takk og farvel.

Det meste av godstrafikken ville forsvunnet til bane eller vei, og da er løpet kjørt. Den kommer aldri tilbake, nye sluser eller ei.

Mang en leder for et transportfirma eller en speditør ville snudd ryggen til hele kanalen.

Det er dyrt nok å skifte transportform én gang, om man ikke skal gjøre det to ganger.

Trafikken det handler om: I gjennomsnitt passerer ti lasteskip gjennom kanalen hver dag. Totalt noe sånt som 3,5 millioner tonn i året.

Langvarig ramaskrik

Med stengt kanal hadde vi også fått høre et høyt og langtrukkent ramaskrik fra turistnæringen.

Strekningen fra Vänern til Kattegat er riktignok bare en del av hele den 190 kilometer lange kanalen tvers over Sverige.

Men Göta kanal med sine 58 sluser trekker til seg rundt tre millioner turister i året, ifølge svenske anslag. Og mellom 3000 og 4000 fritidsbåter.

Få vil høre på ramaskrik, enda færre vil vel ta livet av seg når det kommer til stykket, og dermed blir det altså splitter nye løsninger på tre steder.

Kostbart uansett

Og det blir garantert dyrt.

Prisanslaget på 6,1 milliarder svenske kroner er fra 2021, og med andre ord: før dyrtiden.

Etterpå har for eksempel den generelle byggekostnadsindeksen økt kraftig også i Sverige, særlig i de to årene 2022 og 2023. Da steg indeksen med opp mot 25 prosent totalt i løpet av de to årene.

Kanskje er svenskene heldige om de slipper unna med et ensifret antall milliarder.

Vannet fra Norge

Det lille innlandshavet Vänern har et areal på 5450 km², og er større enn Akershus fylke (men mindre enn Kautokeino kommune).

Innsjøen er den tredje største i Europa, og holder vi Russland utenfor, som vi gjerne gjør i disse tider, er den størst.

Og ikke så lite av vannet er norsk.

Største bidragsyter til Vänern: Trysilvassdraget (Klaraälven i Sverige).

Tenk på en regndråpe

Når det regner i noen avsides deler av Trøndelag så kan det samme vannet etter hvert renne ut i Kattegat, via Göta älv.

Veldig mange år etterpå, kanskje. Det tar den tid det tar.

Vannet bekymrer seg ikke om tid. Det har inngått et langsiktig, strategisk partnerskap med tyngdekraften.

Samarbeidet er særdeles vellykket.

Begge er seige vesener som aldri gir seg, og de var godt i gang med sin felles virksomhet lenge før menneskeheten var påtenkt.

Så det er bare å finne seg en god sitteplass i Göteborg. Husk at det er tålmodigheten som teller.

Venter du lenge nok kan du få øye på den regndråpen du så falle i Femunden.

82.000 meter kanal

Men Göta älv er også en skipskanal, og slik sett bærer den navnet Trollhätte kanal.

Kanalen er 82 kilometer lang. Ti av dem er gravd og sprengt kanal. Resten er naturlig skipslei i elven.

Svenskene bruker begrepet Vänermax for de maksimale dimensjonene på fartøy som skal gjennom kanalen.

Flere av fartøyene som bruker kanalen i dag er egentlig for store. De får dispensasjoner til å passere, men sikkerhetsmarginene er for små.

Sverige vil legge til rette for å frakte mer gods på kjøl i framtiden.

Med større sluser kan færre og større fartøy frakte samme godsmengde.

Trafikverket sier at sjøtrafikken har økt i Vänern de siste årene. Fram til 2045 er den beregnet å øke med 1,5 prosent per år.

Trafikverket og Sjöfartsverket samarbeider nå om å planlegge de nye og mer moderne sluseløsningene.

De nye slusene blir 125 meter lange og 18 meter brede. Dybden blir den samme.

Slik skal de kunne håndtere fartøy som er inntil 110 meter lange og 16,5 meter brede.

Det nye sluseanlegget skal ha en levetid på 120 år.

Generasjoner av sluser

I Norge og Sverige er eid og ed svært gamle navn i landskapet.

De betyr korte strekninger eller overganger mellom vann. Eller der man måtte på land og slepe båtene utenom ufarbare stryk og fosser.

Allerede i 1607 ble det bygd en sluse, Sveriges første, ved Lilla Edet.

Litt lenger opp ligger det som var det store eidet i denne elva, den verste strekningen. Trollhättan er flere fosser som utgjør et fall på drøye 30 meter til sammen.

To av dem: Øverst ligger Toppöfallet, og fossen nedenfor heter Helvetesfallet fra gammelt av.

På 1700-tallet var det mange forslag til sluser ved Trollhättan. Denne tegningen er fra 1720.

En annen løsning fra samme år.

Og en tredje. Kort sagt: Ved disse tider var det mange planer i sving.

Et av Sveriges store tekniske genier var Christopher Polhem, kalt «den svenske mekanikkens far».

Han forsøkte å bygge noen sluser her i første halvdel av 1700-tallet, men fikk for en sjelden gangs skyld ikke til det han hadde tenkt.

Deler av anlegget til Polhem synes fortsatt, men kom aldri i drift.

Et annet sluse- og kanalprosjekt var mer vellykket.

Sommeren 1800 åpnet et sluseanlegg for båtferdsel forbi Trollhättan. Fartøy med lasteevne på inntil 140 tonn kunne passere.

Kanalen og slusene hadde drøye to meters dyp. Noen tiår senere var den for grunn.

Den velkjente jernbane- og kanalbyggeren Nils Ericson fikk i oppdrag å gjøre kanalen dypere. I Trollhättan bygde han ny kanal parallelt med den gamle.

I 1844 var han ferdig. Og ikke bare var hele prosjektet bygd raskere enn planlagt. Det ble billigere også.

Og like før, i 1838, var den største vannveien gjennom Sverige komplett. Da åpnet selve Göta kanal, strekningen fra Vänern og østover til Østersjøen.

Senest i 1916 ble Trollhätte kanal bygd på ny, og nå ble slusene 90 meter lange med et dyp på fem meter.

Tildelt Skanska

Ved Lilla Edet er planene kommet lengst. Trafikverket har jobbet med anskaffelsen siden starten på 2025, og i oktober leverte tre entreprenører anbud.

Skanska er tildelt oppdraget, og signerer snart kontrakt hvis det ikke kommer inn noen klager.

– Entreprenøren skal prosjektere anlegget sammen med oss. Byggingen av selve slusen er en opsjon i kontrakten, sier Marika Åkerman til TU. Hun er Trafikverkets prosjektleder for slusen og farleia ved Lilla Edet.

Her kommer en ny, triangelformet sluse vest for dagens sluse.

Poenget med trekantslusene er at mindre materiale må graves ut og fjernes foran og bak slusekammeret. Det betyr mindre transport, lavere kostnader og mindre klimapåvirkning.

– Vi må bygge den nye slusen ved siden av den gamle, og en trekantsluse legger beslag på mindre terreng rundt.

Selve slusen tar faktisk mer plass, men det er altså mindre behov for å gjøre inngrep på hver side av slusen.

– Og en triangelsluse øker sikkerheten, sier Åkerman.

Hvis et skip skulle miste styreevnen på vei inn, er ikke sluseportene i faresonen.

Fra november til januar gjennomfører prosjektet en del grunnundersøkelser i området for den nye slusen.

Når TU spør om hva som er oppdatert kostnadsramme, så viser Åkerman til opplysningene på Trafikverkets hjemmesider.

Her heter det at prisen på Lilla Edet-delen av prosjektet er 1,7 milliarder svenske 2021-kroner. Den nye slusen er planlagt å være klar til bruk i 2030.

Den dyreste delen

Prisen på Trollhättedelen av prosjektet er 3,3 milliarder kroner, men det er fortsatt altså 2021-kroner.

Her får utbyggingen desidert størst konsekvenser.

Dagens sluser fra 1916 skal rives helt, siden betongen er utlevd.

Trafikverket beskriver at rivingen og de omfattende sprengningsarbeidene for den nye kanalen kan innebære at slusene og kanalen fra 1844 blir påvirket, inkludert flere vernede bygninger.

Det er fare for at det unike miljøet med tre generasjoner av kanaler og sluser i samme område ikke blir det samme.

Men dagens sluseområde skal samtidig utvikles som kulturhistorisk besøksmål.

Den nye slusekanalen, en snau kilometer lang, vil gå gjennom naturreservatet Älvrummet. Den knytter seg til dagens farlei i Bergkanalen ved Olidan i øst og ut til Göta älv i vest.

Den nye slusetrappen skal håndtere høydeforskjellen på 32 meter mellom Bergkanalen og Göta älv.

Slusetrappen får en triangelsluse nærmest Bergkanalen på toppen, og rette sluser ned mot Göta älv. Deler av Bergkanalen skal utvides.

Her kan du se Trafikverkets slide-bilde av den nye slusestrekningen i Trollhättan.

Byggestart er planlagt til 2028, og den nye kanalen skal være ferdig i 2032.

Enda en triangel

Litt lenger oppe, og litt sør for Vänersborg kommer det også en ny triangelformet sluse. Den blir liggende vest for dagens sluse i Brinkebergskulle.

Også her kan det bli aktuelt med en triangelsluse.

Men det er foreløpig mer uklart når den kan være ferdig.

Regjeringen har bedt Trafikverket om å redusere kostnadene i noen store prosjekter, blant annet slusene i Trollhätte kanal.

Trafikverket akter dermed å skyve på deler av arbeidene ved Vänersborg. Etaten vil trekke veksler på erfaringene fra slusebyggingen i Lilla Edet. Det kan bety mer effektiv gjennomføring og reduserte kostnader ved Vänersborg.

Her er 2021-prisen for utbyggingen satt til 1,1 milliarder kroner.

Kilder: Trafikverket, Sjöfartsverket, snl.no, vastsverige.com