Nyåpnet fabrikk skal øke produksjonen av oppfinnerens luselasere: – Litt uvirkelig

Grorud, Oslo: Selve hjertet i den nye fabrikken i Groruddalen er logistikksystemet der roboter plukker alle delene operatørene bruker til å sette sammen laserne, kameraene og resten av innmaten i lasernoden, forklarer arbeidsleder Sondre Geitz. Poenget er å bruke mer tid på å sette sammen lasernodene og mindre tid på å lete etter deler.

I 2024 er planen å øke produksjonen til over 700 noder – fra 400 året før. Til neste år er planen å produsere nærmere 1200 noder.

Det ferdige produktet senkes ned i laksemerder, der de tar knekken på lakselus med laser. Ideen kom som lyn fra klar himmel til oppfinner Esben Beck, som mener oppskaleringen har gått raskt siden da.

– Det er egentlig litt uvirkelig. Det er ikke mange som får oppleve at det går fra en idé til et kommersielt produkt på så kort tid. Jeg har vært innom teknologiprosjekter som startet ti år før jeg kom opp med dette, og som fortsatt holder på. 14 år er ganske kjapt til å være et prosjekt av dette formatet, sier Beck.

Selvlært serieoppfinner

Oppfinneren står i bakgrunnen når stortingspolitiker Alfred Bjørlo (V) klipper snoren som markerer den offisielle åpningen av fabrikken.

Beck beskriver seg som selvlært og med en ganske velutviklet evne til å assosiere.

– Jeg skulle egentlig begynne på Oslo ingeniørhøyskole i 2000, men så kjøpte jeg en dreiebenk som jeg plasserte i kjelleren hjemme. Og før jeg visste ordet av det, holdt jeg på å lage prototyper på diagnoseinstrumenter og alt mulig av elektronikk og finmekanikk. Det ble etter hvert til Beck Engineering, som er forløperen til Stingray, sier han.

Ideen om luselaseren kom da han leste om tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg Hansens oppdrettsselskap Sinkaberg Hansen, som hadde feilrapportert lusetall.

– Lakselus var et problem det begynte å bli mye oppmerksomhet rundt, sier Beck og fortsetter:

– Min første tanke var: Hvorfor ikke skyte dem med laser? Ideen bare datt ned i hodet. Det er vanskelig å si hvor den kom fra.

Flest i nord

Etterspørselen etter lasernodene har økt de siste årene, ikke minst etter flere store bestillinger fra oppdrettere i Nord-Norge. I det kalde vannet i nord er lakselusproblemet mindre enn i sør og spesielt på Vestlandet.

Veterinærinstituttet har tidligere beskrevet laseren og luseskjørt, en fysisk sperre rundt merdene, som de mest skånsomme metodene mot lus, men la samtidig til at det i de fleste anlegg ikke er nok til å holde lusetallene lave nok.

Fra Trøndelag og sørover er det ofte behov for tre eller flere noder i merdene. I nord trengs ofte bare to. Det er noe av forklaringen bak at det er relativt få lasere i sjøen på Vestlandet, der luseproblemet er størst.

– Vi opplever at de får veldig god kontroll på lusa i nord. De kan gå fra tre, fem eller åtte reaktive avlusinger til én, to eller null. På Vestlandet, der det er såpass mye trøkk fra mai til november, ender de opp med å si at de uansett må ha kontrakter på brønnbåter og andre verktøy tilgjengelig. Så vi har ikke brutt den sirkelen ennå, men sånn var det også i Nord-Norge før, sier John Arne Breivik, daglig leder i Stingray.

Raskere

Dagens lasernoder er betydelig oppgradert fra de første som ble tatt i bruk. Hovedoppgraderingen er at laserne har blitt raskere og mer presise, mens kameraene har fått høyere oppløsning.

Programvaren har også blitt trent til å bli stadig bedre til å gjenkjenne lus, noe TU har skrevet om før.

– Vi må henge med og bruke siste skrik innen prosessorkraft, sier Beck.

Breivik påpeker at markedet fortsatt ikke er mettet. Det viktigste framskrittet med den nye fabrikken er måten de bruker logistikksystemet Autostore på. Systemet er i utstrakt bruk i blant annet e-handel, men å bruke det for å plukke varer til produksjon internt i en fabrikk, er ganske unikt, mener han.

– I sum blir vi mye, mye bedre på produksjon.