Ny regjeringsplattform: Maritim sektor er positivt overrasket

Flertallsregjeringens plattform får gode skussmål fra maritim næring.

Plattformen forsterker ambisjonene for havnæringene som viktige drivere for bærekraftig verdiskaping, mener Rederiforbundet.

– Vi er glad for høye ambisjoner og velvilje. Fra vår side vil vi legge vekt på at ambisjonene skal resultere i konkrete resultater i oppfølgingen, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Zero-tommel opp

Miljøorganisasjonen Zero er positivt overrasket.

– Det er vesentlige forbedringer på det maritime området i denne plattformen sammenliknet med Jeløya-dokumentet, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i Zero.

Han trekker spesielt fram at regjeringen lager en handlingsplan for grønn skipsfart der ambisjonene er å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, inkludert stimulering av null- og utslippsfrie løsninger innen alle fartøyskategorier.

– Det er første gang det settes så konkrete mål og for alle fartøyskategorier, sier Gjerset til TU.

Skattelistene for 2017: Dette er de maritime toppsjefenes inntekt

Hydrogen

Leder for Grønt kystfartsprogram, Narve Mjøs i DNV GL, er veldig fornøyd med at det er mål om nullutslippshavner innen 2030 og at det skal lages en strategi for hydrogen.

– Hydrogenstrategi er noe helt nytt og veldig bra. Å ta inn hydrogen i skipsfart krevet er megaløft. Det er ikke bare den maritime industrien som må omstille seg til en ny energibærer, men også produksjons- og leverandørleddet. Begge parter har mye å lære seg, påpeker Mjøs.

Det eneste han savner er en påpekning av at «godkjenning» er en vesentlig del som må vektlegges i en hydrogenstrategi.

– Vi skal gi vårt innspill til regjeringens helhetlige hydrogenstrategi. Da skal vi understreke den delen, sier han.

Grønt kystfartsprogram påpeker at investeringer i maritim er den eneste transportsektoren som i betydelig grad gir næringsutvikling i Norge og tilpasset norske løsninger for effektiv transport.

– Andre transportmidler, som bil, tog og fly, produseres jo ikke i Norge, sier Mjøs.

Planen

Blant hovedpunktene skriver regjeringen at den vil fremme en grønn omstilling ved blant annet å legge frem en handlingsplan for grønn skipsfart og en egen hydrogenstrategi, bidra til utvikling av avansert biodrivstoff og stimulere til biogassproduksjon.

• Stille krav om utslippsfrie eller fornybare løsninger i offentlige ferge- og hurtigbåtanbud der det ligger til rette for det.
• Legge frem en handlingsplan for grønn skipsfart med ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, herunder stimulere til null- og lavutslippsløsninger i alle fartøykategorier.
• Etablere egne planprogrammer for å redusere utslipp innenfor marin og maritim sektor, og i samarbeid med kommuner og havnemyndigheter ha som mål å ha utslippsfrie havner der det ligger til rette for det innen 2030.

Statsbudsjett 2019: Her er vinnerne og taperne i maritim næring (TU Ekstra)

Sjøveien

Regjeringen trekker fram at nærskipsfart er en viktig del av transporttilbudet langs kysten. 80 prosent av godstransport inn og ut av landet og 20 prosten av innenrikstransport tar sjøveien.

Regjeringen lover å legge til rette for at mer gods fraktes på kjøl og at skipsfarten fortsatt utvikler seg i en mer miljøvennlig retning. En ny havne- og farvannslov skal styrke sjøtransportens konkurranseevne.

• Legge frem en ny havne- og farvannslov.
• Legge til rette for autonom kystseilas.
• Redusere vedlikeholdsetterslepet på kystinstallasjoner langs kysten.
• Satse på sjøsikkerhet og tiltak mot maritim forurensing, herunder oljevernberedskap.
• Bruke incentivordninger for nærskipsfart som virkemiddel for å redusere de totale utslippene fra godstransporten.

• Forbedre og utdype farleder inn til de viktigste byene og havnene.
• Vurdere bruk av internasjonale standardskipsstørrelser i forbindelse med større farledsprosjekter der dette er aktuelt.

• Fortsette arbeidet med digitalisering av kart.
• Utvikle Senter for oljevern og marint miljø i Lofoten og Vesterålen som et nasjonalt og internasjonalt ledende kompetansemiljø for arbeidet med oljevern og mot marin plastforsøpling.
• Forbedre kontrollen med avfall innen skipsfart, fiskeri og oppdrett, herunder styrke mottakssystem for avfall fra skip i norske havner
• Ha en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.
• Legge en plan for å nå målet om fossilfri kollektivtrafikk innen 2025
• Videreføre arbeidet med et CO₂-fond for næringslivet.

Noe vagt

Rederiforbundet mener at regjeringsplattformen viderefører hovedlinjene i den maritime politikken.

– Det bidrar til å bygge bro til en grønnere fremtid. Grønn skipsfart som en drivkraft for næringsomstilling framheves og kampen mot plast i havet forsterkes. Tiltak for klima, fornybare ressurser fra havet, forsterking av virkemidler for fornyelse og det grønne skiftet er viktig for å ivareta og sikre konkurransekraften fremover, sier Harald Solberg, i Rederiforbundet.

Selv om mange i næringen ser mye positivt, blir det også påpekt at det til tider er litt lite forpliktende formuleringer.

Marius Gjerset trekker blant annet fram uttrykket «der det ligger til rette for det».

– Utslippsfrie havner innen 2030 høres jo forpliktende ut, men trekkes litt ned av at de ikke har det som absolutt mål, sier Gjerset.

Han er glad for at regjeringen også ser framover ved å peke på større muligheter for utslipp i forsyningsskipsektoren, fiskeri og arbeidsbåter til oppdrett.

– Det er positivt at de peker ut konsesjonsbaserte sektorer . Da kan myndighetene stille krav om null- og lavutslippsteknologi, sier Gjerset,

Det understreker også et poeng om at stat, fylker og kommuner har store påvirkningsmuligheter som offentlige innkjøpere.

• (Kommentar) Innovasjon Norge presenterte «gullrekka»: Det gir nye muligheter for norsk maritim teknologi

Tynt om CO₂-fond

Han synes det er lite offensivt at regjeringen bare skriver at de vil fortsette arbeidet med CO₂-fond.

– Det er lite konkret. De bør komme videre nå,. De er pålagt av Stortinget å opprette fondet. De bør utnytte NO_x-fondets kompetanse, system og ressurser. Organisasjonen kan utvides til å administrerer et CO₂-fond etter samme modell, sier Gjerset.

Det poenget ser også Narve Mjøs i DNV GL.

– Næringslivet ønsker NO_x-fondet som modell. Fondet har overlevert og fått til veldig store utslippsreduksjoner. Du får ikke samme entusiasme og innsats fra næringslivet om det ligges inn i Enova-potten, sier Mjøs.

Han trekker også fram ambisjoner om å flytte mer gods over til sjøs. Han sier at det vil slå flere av regjeringsplattformpoeng i samme smekk.

– Dekkslitasje er største bidragsyter til mikroplast i havet. Regjeringen vil gjøre noe med mikroplast. Da gir det dobbel gevinst å overføre mer gods fra vei til sjø. Samtidig bidrar det til tryggere veier, sier Mjøs.

Positiv Fiskebåt

Administrerende direktør Audun Maråk i foreningen Fiskebåt ser mange lyspunkter, blant annet at regjeringen vil basere sitt uttak av havressursene på faglige råd og bekjempe ulovlig fiske.

– Vi er tilfreds med at plattformen tar hensyn til våre innspill i forhandlingene. Sentralt for hele fiskeflåten er det at ressursfordelingen ligger fast. Forutsetningen om tilbakefall av strukturkvoter i fartøygruppene innfris og grunnprinsippene i fiskerilovgivningen ligger fast. Vi er også enig i at vi skal ha en lønnsom næring og arbeide for å øke verdiskapningen, sier Audun Maråk.

• Fire maritime teknologiprosjekter får statstøtte: Skal få ny teknologi ut på markedet (TU Ekstra)

Hovedpoeng

Fiskebåt trekker fram disse punktene fra plattformen:

• Styrke Norge som sjømatnasjon og sikre god markedsadgang for norske produkter.
• Legge til rette for en innovativ, lønnsom og bærekraftig sjømatnæring.
• Vurdere nye tiltak som kan bidra til rekruttering og utvikling i næringen.
• Sikre optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestandene. · At årlige totalkvoter fastsettes basert på faglige råd
• Ikke gjennomføre strukturendring for fartøy under 11 meter.
• Ikke foreta omfordeling av fiskeressurser mellom fartøygrupper.
• Ikke gjøre endringer hva gjelder taket for strukturordningen i de ulike flåtegruppene. Strukturkvoter faller tilbake til gruppen ved periodens utløp.
• Etablere en finansieringsordning knyttet til finansiering av overflødige båter som følge av samfiskeordningen.
• Rydde opp i uheldige sider ved pliktsystemet.
• At grunnprinsippene i deltakerloven, Fiskesalgsloven og havressursloven ligger fast.
• Trappe opp kampen mot ulovlig fiske og annen fiskerikriminalitet.
• Arbeide for at industrien får tilstrekkelig tilgang på råstoff.
• Arbeide for at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.
• Øke den nasjonale satsingen på forskning innenfor hvitfisknæringen, blant annet på fangstmetoder, bearbeiding, levendelagring, logistikk og markedsføring.