Ny forskning tyder på at bunntrål står for like store utslipp som flytrafikken

I en forskningsartikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature beregner en gruppe forskere hvor store klimagassutslipp fisketrålerne står for. Totalt er utslippene fra trålerne mellom 0,6 og 1,5 gigatonn CO₂ per år. Det tilsvarer omtrent utslippene fra all flytrafikk i verden, ifølge avisa The Guardian.

De desidert største utslippene er i kinesiske farvann. Tråling i kinesiske farvann bidrar til 769 millioner tonn CO₂-utslipp årlig. Norge havner på en åttendeplass med 26,1 millioner tonn CO₂ per år.

Utslippene er ikke til atmosfæren, men til havsøylen. Når trålen slepes langs havbunnen, virvles sedimenter med naturlig karbon opp. Mer CO₂ i havsøylen fører igjen til at havet absorberer mindre CO₂ fra atmosfæren. Oppvirvlingen fører også til havforsuring.

– Overraskende

I forskningslitteraturen finnes det bare et par eksempler på at det er stilt spørsmål med tråling og CO₂-utslipp. Nature-artikkelen er den første som estimerer de globale utslippene, forteller Peter Haugan. Han er forskningssjef i Havforskningsinstituttet, men er for tiden leid ut til en stilling utenriksdepartementet for å følge opp havpanelets konklusjoner.

– Det er store tall de kommer fram til for CO₂-frigjøring fra havbunnen ved tråling, både globalt og nasjonalt for norsk sektor. Så det er overraskende, sier Haugan.

Han sier at det ligger grundige beregninger bak forskningen.

– Dette er ikke en kjapp beregning som ble gjort på baksiden av en konvolutt. Dette er flinke folk som vet hva de driver med.

Naturlig karbonkretsløp

Sedimentene som virvles opp når trålerne fisker i et område, er en del av det naturlige karbonkretsløpet – alt fra hvalkadavre til mikroorganismer. Problemet ar at det ikke blir liggende.

– Det er veldig mye større tall for karbon i verdenshavene enn i atmosfæren, men i naturtilstanden ligger det der, sier Haugan.

Tore Furevik, direktør ved Bjørknessenteret, sier forskningen viser hvor viktig det er at bunnsedimentene blir liggende.

– Klimamessig fører mer CO₂ i vannsøylen til mindre CO₂-opptak i havet fra atmosfæren. Jeg kan ikke si om det er en én til én-sammenheng, men jeg vil tro det ikke er langt unna, sier Furevik.

Også Paul Renaud, leder for klima og økosystemer i Akvaplan-Niva, synes tallene var store.

– Jeg synes disse tallene var overraskende. Det er et velkjent problem at bunntrål er problematisk for habitatene, men dette er nytt. Det er alltid usikkerhet når man oppskalerer til globale tall, men her står det flinke forskere bak, sier han.

Mer vern

De 26 forfatterne bak artikkelen tar til orde for vern av flere havområder for å redusere utslippene. De legger også opp til en modell for å velge ut hvilke områder vernet monner mest. En slik beskyttelse av sårbare økosystemer kan også bidra til å øke sjømatproduksjonen.

– Hvis disse utslippene til havsøylen vurderes til å være betydningsfulle, er det ikke mye annet å gjøre enn å redusere bunntrålingen. Noe av fisken får man tak i uten bunntrål, men det er vanskelig å se for seg en bunntrål som ikke skraper ned i havbunnen. Da må noen komme opp med noe veldig lurt, sier Haugan.

Mer enn olje og gass

De estimerte trålutslippene på 26,1 millioner tonn er betydelige også i forhold til utslippene fra norsk transportsektor (15,4 millioner tonn i 2019) og olje- og gassproduksjonen (14 millioner tonn i 2019).

– Ser du for deg at utslippene fra Norge må oppjusteres som følge av disse beregningene?

– Det er regler for dette. En del av dette fiskeriet er fra fartøy fra andre land enn Norge. Man har også vært forsiktig med å ta med opptaket fra havet i disse globale klimaforhandlede regimene, så jeg regner med at dette ikke går rett inn i regimet før noen jurister har sett på det. Skog på land har man et regime for, men vi har ikke med tang og tare i det norske klimaregnskapet heller. Jeg kan ikke svare på om aktiviteten i sjøen skal være med, sier Haugan.

Han mener forskningsresultatene gir grunn til å være mer bekymret for klimaet.

– Ja, det er det. Spesielt for havmiljøet og havforsuring. Effekten av CO₂ og havforsuring vet vi fortsatt lite om, så det er absolutt grunn til bekymring. Jeg mener også det er grunn til å gå inn i våre havområder for å se om vi skal ta andre hensyn i estimatene, sier han.