NTNU-forskere vil ha 200 millioner kroner til senter for autonome skip

Fergen Milliampere ble døpt i fjor sommer og trafikkerer over kanalen ved Ravnkloa i Trondheim. Til å begynne med er den fjernstyrt, men etter planen skal den bli mer og mer selvgående. Prototypen er en del av NTNUs satsing på autonome skip, som universitetet nå vil ha fart på ved å opprette et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

De søker om omtrent 200 millioner kroner over åtte år gjennom Forskningsrådets SFI-ordning. Målet er å styrke Norges posisjon innen autonome skip.

– Bilindustrien har gått foran og fått maritim industri til å åpne øynene for autonom transport. Når man ser at noe sånt er mulig, da er ånden ute av flasken og utviklingen raser i den retningen. Det har de innsett i Asia og i Finland, hvor det satses stort på dette, sier Morten Breivik, instituttleder ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.

• Her demonstrerer de selvkjørende Milliampere - nå skal de bygge ferge på 12 meter

Finsk ferge i drift

På tampen av fjoråret testet finnene autonom fergetransport i 400 timer med en den fullskala, 54 meter lange fergen Falco. Og fergen ble ikke bare drevet automatisk, ved at ruten var en preprogramert strekning fra a til b. Den måtte unngå hindringer ved å endre kurs på egen hånd. Avanserte sensorer og kunstig intelligens ble brukt for å styre unna og gjenkjenne omgivelsene.

Breivik sier at også de har en fullskala autonom ferge på tegnebordet.

I Norge ventes verdens første autonome containerskip, Yara Birkeland på 80 meter, å ta den første testseilasen i februar neste år.

Det er tre testområder for autonome skip her til lands - i Trondheimsfjorden, i Storfjorden og i farvannet rundt Horten.

Breivik viser spesifikt til konkurransen fra Finland og Asia som argumenter for å opprette et norsk senter for autonome skip. Og mener det haster om Norge ikke skal bli akterutseilt.

• Verdens første helt autonome fergeseilas gjennomført: – Teknologien er 100 prosent klar

Tettere samarbeid

NTNU har allerede et senter for autonomi til havs, Centre for autonomous marine operations and systems (AMOS), som er et senter for fremragende forskning (SFF).

– AMOS driver i større grad med langsiktig forskning uten tett kobling til eksisterende leverandørindustri. De fokuserer på autonome undervannsfarkoster, overflatefartøyer, flygende droner og satellitter. Et SFI-senter må kobles tettere til næringen. Det er strengere krav til innovasjon og kommersialisering, sier Breivik.

Blant de som har vist interesse for SFI-senteret er Sintef, Kongsberg, Rolls-Royce, DNV-GL, Equinor, Maritime Robotics, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket.

For å oppfylle kravene til SFI må næringslivet betale inn seks millioner kroner per år, som er halvparten av summen Forskningsrådet bidrar med. I tillegg skal universitetet bidra med én million kroner per år.

Planen er i tillegg å hente finansiering fra tilknyttede prosjekter.

– Jeg er veldig for denne søknaden. Vi i industrien ser gjerne at det blir utdannet folk og forsket på dette området. Vi har spesielt behov for forskning som gir konkrete resultater som industrien kan benytte seg av. Vi vet at Norge er verdensledende på mange områder som skal til for å bygge autonome skip, men skal vi beholde posisjonen må man ha mer forskning på dette, sier Jann Peter Strand, produksjonssjef for område automasjon og kontrollsystemer i Rolls-Royce.

• Knallhard kamp om autonomi-tronen: Hevder Finland har overtak på Norge

Enklere innenlands

Utviklingen går raskt når den først er igang, og i Norge tyder mye på at utviklingen av teknologi for autonome skip kan gjøres billigere og raskere enn i større land, mener Breivik.

Han viser til at det er høy tillit mellom aktører og myndiggjøring av folk på laveste nivå her til lands.

Det maritime regelverket og forsikringsselskaper krever i dag at noen skal kunne holdes ansvarlig om noe galt skulle skje. Sånn sett er det ikke lagt til rette for autonome skip. Breivik påpeker at autonome skip ikke nødvendigvis betyr at de er ubemannede, og at det å endre regelverket i Norge kan være lettere enn å endre det internasjonale regelverket. Derfor ser de også for seg å utvikle teknologi for innenlands autonom skipsfart i første omgang.

• Fem utenlandske testområder for autonome skip er etablert. Det synes norske aktører er positivt

Konkurranse om midlene

En kortversjon av søknaden om å bli tatt opp i SFI-programmet skal leveres innen fjerde april. Deretter skal den fullverdige søknaden leveres i slutten av september.

Dette er den fjerde gangen det åpnes for nye sentre innen ordningen. Det skal minimum opprettes 10 nye sentre.

– I framtiden vil man se hele spekteret fra autonome skip til spesialiserte bemannede skip på havet, sier Breivik.

Statssekretær i Næringsdepartementet, Magnus Thue, åpnet et seminar i forbindelse med søknaden i forrige uke, men han kunne ikke da si om departementet kommer til å støtte NTNU-søknaden.

• Vil erstatte 150 trailere daglig: Asko vil frakte mat med autonome skip