Norskregistrerte skip rammes hvis EU vraker utdanningen av sjøoffiserer på Filippinene

I over ti år har EUs maritime sikkerhetsbyrå EMSA påpekt feil og mangler ved det filippinske utdannings- og sertifiseringssystemet for sjøfolk. En gjennomgang av systemet i fjor endte med en rapport som påpekte 42 feil og mangler, blant annet at det var mulig å kjøpe seg sertifikater og en kritikk av eksamenssystemet.

Filippinene fikk frist til utgangen av oktober i år med å rette feilene. Hvis ikke kan landet ble fjernet fra listen over land EU anerkjenner sertifikatene fra, den såkalte hvitelisten.

Konsekvensene for Norge hvis Filippinene tas av listen kan bli at:

• Filippinske offiserer ikke kan jobbe på norskregistrerte skip.
• Rederiene flagger ut fra NIS.
• Norske sjøfolk på NIS-skip får dårligere arbeidsvilkår.
• Norge mister innflytelse i IMO.

– De har strengt tatt innrømmet at de ikke har fått rettet opp i det, men de har en plan og sier de kan få rettet opp om de får ett år til på seg, sier Pål Tangen, forhandlingsleder i Rederiforbundet.

Han kom nylig tilbake fra Filippinene der han var i kontakt med de maritime myndighetene.

Saken skal behandles politisk i EU før Filippinene eventuelt mister godkjenningen. Ifølge Tangen skal saken opp i EU-systemet i løpet av første kvartal 2019.

• Nå spiller de seg i stand til å hindre nye ulykker: Dette havariet førte til at rederiet sendte hele mannskapet på kurs (TU Ekstra)

Gjelder mange

Rederiforbundets oversikt viser at det jobber om lag 4500 filippinske offiserer i eller annen turnus på NIS-registrerte fartøy. I tillegg har de om lag 250 i et kadettløp på Filippinene.

Offiserene med sertifikater utstedt på Filippinene får stemplet sertifikatet av det norske Sjøfartsdirektoratet slik at de kan jobbe på norskregistrerte skip. Om Filippinene mister godkjennelsen fra EU, mister også myndighetene i Norge muligheten til å stemple sertifikatene og filippinerne kan ikke jobbe på norskregistrerte skip.

Oversikten fra Sjøfartsdirektoratet viser at de har påtegnet om lag 2000 filippinske sertifikater hvert år de siste årene. Totalt er det 8537 gyldige påtegninger til filippinske sjøfolk i dag, men én offiser kan ha flere gyldige sertifikater på samme tid.

Antall filippinske sertifikater Sjøfartsdirektoratet godkjenner hvert år:

I første omgang vil en fjerning av Filippinene fra EUs hviteliste ramme de som er under utdanning, som ikke kan få sertifikatet sitt godkjent. Deretter de som skal oppgradere sertifikatet. Og deretter de som allerede har sertifikat, men som må også fornye det hvert femte år.

Norge kan miste innflytelse

Offiserene som eventuelt ikke får jobbe på europeiske skip, kan likevel jobbe på skip med andre flagg, gitt at de andre landene ikke følger EUs eksempel. Tangen tror resultatet blir at skip i NIS-registeret flagger ut til for eksempel Bahamas eller Cayman Islands.

– Konsekvensen hvis landet mister plassen på hvitelisten blir trolig at skip flagges ut fra NIS, sier han.

Hvis det skjer, mister NIS tyngde og Norge mister innflytelse når det maritime regelverket utformes.

– Vi er helt avhengig av et stort NIS for å påvirke for eksempel miljøregelverk i den retningen vi vil. Dette rammer også registre på for eksempel Malta, men de har ikke vært så aktive i IMO. Det største paradokset er at dette også rammer norske sjøfolk. Det jobber også mange nordmenn på NIS-skip. Hvis skipene flagges ut, betyr det også at deres arbeidsplasser flagges ut, sier Tangen.

• Antallet norskregistrerte skip ble doblet fra 2007 til 2011: Flere skip flagges hjem til Norge.

Ikke utrygg skipsfart

Hans Sande, direktør i Sjøoffisersforbundet, tror i utgangspunktet at Filippinene klarer å rette seg etter EMSAs krav etter hvert, men påpeker at konsekvensene om de ikke gjør det er store.

– Filippinere er godt representert på norskregistrerte skip. Hvis landet ikke klarer å oppfylle kravene, må man finne offiserene i andre land, og det er ikke gjort i en håndvending. Grunnen til at denne prosessen har tatt så lang tid er jo nettopp at konsekvensene potensielt er så store, sier Sande.

Den internasjonale standarden for opplæringen av sjøfolk ble oppdatert i 2010 med de såkalte Manila-tilleggene, fra sist oppdatering i 1995. Sande tror ikke skipsfarten er utrygg selv om et av landene som forsyner mest sjøoffiserer i verden har 42 feil og mangler ved utdanningen.

– Jeg tror ikke den er utrygg. Jeg kjenner ikke til detaljene i påpekningene fra EMSA, men etter det jeg kjenner til følger filippinerne fagplanene og 95-konvensjonen. Jeg tror påpekningene i større grad handler om hvordan dette administreres på Filippinene, hvordan de registrerer sertifikatene, sier Sande, som tror resten av verden vil følge etter om EU tar Filippinene av hvitelisten.

– Hvis EMSA ikke godkjenner, tror jeg heller ikke at andre land godkjenner Filippinene. Så jeg tror ikke vi kommer til å se utflagging. Jeg tror andre kommer til å se på arbeidet til EMSA. Hvis det er noe substansielt der, kommer vi til å få en global debatt om dette. Etter hvert vil det i så fall komme inn i IMO, sier han.

– Det er ingen redere som setter ukvalifisert personell på skip til opp mot en milliard kroner. Rederiene har selv systemer som sikrer dette. Men det at man får kritikk fra EMSA, og at landet ikke har gjort noe med situasjonen på over ti år, gjør at tilliten til det politiske maritime systemet på Filippinene blir svekket, sier Tangen.

• Eco future: To av verdens lengste skip ble registrert i Norge

Norske skoler

Rederiforbundet er med på å finansiere flere utdanningsinstitusjoner på Filippinene. Programmet kan fortsette selv om kadettene ikke lenger kan jobbe på NIS-registrerte skip, ifølge Tangen, som påpeker at myndighetene på Filippinene er positive til at de skal få godkjenningen fra EMSA.

– Mitt inntrykk er at filippinerne alltid er veldig positive. Viseadmiralen som leder Marina sier at dette ordner seg, men det er ikke nødvendigvis en god tilnærming når man ikke oppfyller kravene EU stiller. Det kan tyde på at EU ikke opplever at de tar problemet alvorlig nok, og nå setter foten ned.

Sveinung Tvedt, kommunikasjonssjef i rederiet Grieg Star, som har filippinske ansatte, sier at de ikke har planer om å flagge ut.

– Vi følger saken tett, og lener oss tungt på Rederiforbundets arbeid i saken. Hva vi konkluderer med å gjøre, er avhengig av hva som skjer fremover. Vi er stolt av det norske flagget, og denne saken har ikke fått oss til å vurdere å ta skipene våre ut av NIS, sier Tvedt.

• Hurtigruten skal kjøre på biogass og LNG - spår ny vår for biogass

Vurderer plan B

Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) i Nærings- og Fiskeridepartementet skriver i en epost til TU at Norge er bundet av EUs direktiv om kvalifikasjoner som er en del av EØS-avtalen, og at Norge dermed må følge EMSAs vedtak.

– Norge vurderer en plan B, som åpner for fortsatt bruk av filippinsk mannskap på norskregistrerte skip, slik at filippinsk bemanning og norske redere i hovedsak ikke rammes, skriver han, men vil ikke si hva plan B er.

• Bygger om bulkskip til hybrid - skal seile 30 minutter på batterier