Norge blir første europeiske land som deler sporingsdata fra fiskebåter

Data fra satellittsporingssystemet AIS har lenge vært tilgjengelig for allmennheten, men de mer presise sporingsdataene har de fleste lands myndigheter ønsket å holde for seg selv.

Tidligere denne måneden ble det imidlertid klart at Norge blir det første landet i Europa som skal dele såkalte VMS-data (Vessel monitoring system) gjennom tjenesten Global Fishing Watch, melder tjenesten.

Avtalen kom i stand under en FN-konferanse i juni og gir tjenesten tilgang til posisjonsdataene til om lag 600 norske fiskebåter på over 15 meter.

Global Fishing Watch er en ideell organisasjon som jobber for å hindre ulovlig og uregistrert fiske ved å samle, analysere og dele data. Tjenesten drives av selskapene Google, Oceana og Sky Truth.

Innføres for alle

VMS har lenge vært påbudt for havgående båter, men for kystflåten har AIS (Automatisk identifikasjonssystem) vært den eneste sporingsmetoden. Fra første januar i år ble alle norske fartøy ned til 11 meter pålagt å ha VMS om bord, fra september i år må alle fartøy mellom 10 og 11 meter ha det og fra juli neste år gjelder vedtaket også for de under 10 meter.

Svakhetene med kun AIS ble beskrevet i høringsnotatet fra da VMS ble innført for kystflåten i fjor:

«Det er også mulig at systemet bevisst manipuleres til å ikke sende signaler for eksempel ved at sender slås av eller at «det settes en bøtte» over antennen.»

VMS kan ikke manipuleres på samme måte fordi posisjonsdataene lagres i enheten om bord i båten. Hvis signalet går tapt en periode, vil fartøyets posisjon bli tilgjengelig når signalet er oppe igjen. VMS rapporterer også posisjonen til fartøyet hvert tiende minutt, mens AIS sender kun posisjonsdataene hver time.

Allmennheten viktigere personvern

Offentliggjøringen av VMS-dataene ble problematisert allerede da det ble vedtatt at den minste flåten skal ha systemet. På de minste fiskebåtene jobber det gjerne bare én person, og sporingsdataene vil i så måte kunne brukes til å spore enkeltpersoner.

Juristene i Fiskeridirektoratet kom likevel fram til at allmennhetens interesse av å gjøre seg kjent med miljødata veier tyngre enn hensynet til den enkelte fisker.

Global Fishing Watch håper Norges beslutning skal bidra til at også EU-flåtens VMS-data blir offentlige, melder nyhetstjenesten Seafoodsource.

Skeptisk

Daniel Voces, direktør i den europeiske fiskeriorganisasjonen Europêche, er skeptisk til at EU skal følge etter Norge. Han viser til at EUs databeskyttelsreguleringer trolig vil sette en stopper for delingen.

– Det er fortsatt uklart for oss hva forretningsmodellen og det endelige målet til Global Fishing Watch er, sier han til Seafoodsource.

Datadelingen er også problematisk med tanke på konkurranse, mener Voces.

– Man må forstå at data generert på fartøyer blir mer og mer relevant for sektorens virksomhet hvert år, som i alle industrier, og dette er noe som må tenkes gjennom før man leverer sensitive data til private interesser, sier han.

Courtney Farthing i Global Fishing Watch håper Norges vedtak kan gjenåpne debatten i EU i og med at Norge har mange av de samme databeskyttelsesreguleringene som EU.

Niende land i verden

De norske VMS-dataene har foreløpig ikke kommet inn i tjenestens kartløsning. Fra før har de VMS-data fra landene Chile, Brasil, Costa Rica, Belize, Ecuador, Indonesia, Panama og Peru.

I tillegg til å bruke VMS- og AIS-data til å spore fiskebåtene, bruker Global Fishing Watch satellittbilder og nasjonale fiskeregistre til å avdekke ulovlig fiske. Ifølge dem fiskes det ulovlig for omtrent 23,5 milliarder dollar hvert år.