Nå skal «den andre» pukkellaksbestanden overvåkes

I år er det ikke ventet storinnsig av pukkellaks i Norge, men forvaltningen skal for første gang bruke kameraer for å overvåke den lille bestanden av pukkellaks som gyter i partallsår.

Russerne satte ut både partallslaks og oddetallslaks da de på 1950-tallet introduserte arten som også spredte seg til norske farvann. De siste årene er det oddetallslaksen som har formert seg så mye at den truer villaksen i Norge.

I år er det satt ut kameraer i tre elver i Finnmark for å finne ut om også partallsbestanden blir større.

– De siste årene har vi sett at oddetallsbestanden har eksplodert. Vi har ingen garanti for at det ikke kommer til å skje med partallsbestanden, sier Eirik Frøiland, fiskeforvalter i Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og påpeker at de ikke forventer samme utvikling for partallsbestanden.

– Men det kan ikke utelukkes?

– Nei, da hadde vi kunnet sove godt om natten og ikke brukt disse pengene. Vi må følge med på det, for en del steder er denne partallsbestanden sterkest.

Ulik genetikk

Den svartelistede laksen har samme oppførsel overalt hvor den finnes i verden. Den gyter kun annenhvert år. Men hvilken av oddetallsbestanden og partallsbestanden som lykkes best er ulikt fra sted til sted.

Det tok flere tiår fra fisken ble satt ut til oddetallsbestanden tok av i norske farvann i 2017.

– Vi vet at de to bestandene har ulik genetikk, og partallsbestanden har ikke lykkes like godt i våre områder. Men vi ønsker å følge med på om denne bestanden også øker, sier Frøiland.

Kameraene er plassert ut i Vestre Jakobselv, Vesterelva og Karpeelva, alle med tilknytning til Varangerfjorden øst i Finnmark.

– Disse vil fungere som indikatorer for hvor mye pukkellaks som kommer i år, sier Frøiland.

Analyserer hver fisk

Kameraene er 30x10 centimeter store og inneholder et industrielt maskinsynkamera og et 3d-kamera, ifølge teknologisjef Magnus Myklebost i Mohn Technology, selskapet som står bak teknologien.

– I tillegg inneholder det en liten pc, en KI-aksellerator chip, som sorterer ut bilder av fisk slik at kun disse blir sendt til oss i Bergen.

– Og der sitter det noen som ser gjennom bilder av all fisk som har svømt opp tre elver i sommer?

– Riktig. Men vi jobber med fiskeriinteresserte og ferskvannsbiologer som liker å se på fisk uansett, og de trenger ikke bruke mer enn et par sekunder på hver fisk på grunn av en effektiv webportal. Dette er en klar forbedring fra da de måtte se gjennom 24/7-opptak av fisk, sier Myklebost.

I utgangspunktet kan teknologien skille pukkellaks fra vanlig laks på egen hånd, men i overvåkningsprosjektet kreves det at kontrollen skal skje manuelt.

– Vi har allerede demonstrert algoritmer som effektivt skiller pukkellaks fra naturlige arter. I dette overvåkningsprosjektet er forvaltningen også ute etter andre data som kjønn og alder på fisken, og vi noterer også skader eller andre funn. Med et fritt montert kamera slik som vårt, vil det være svært variable lys- og vannforhold. Dette gjør klassifiseringen av arter mer utfordrende enn i en felle, der man har kort avstand og fullstendig kontroll på lyset, sier Myklebost.

Stort innsig neste år

Ifølge Frøiland er det brukt kun noen hundre tusen kroner på årets kameraovervåkning. Samtidig har de utlyst en rammeavtale på 30 millioner kroner for nye flyterister som skal sortere ut pukkellaks fra elvene i nord neste år.

Statsforvalteren har også en pågående konkurranse for å finne den beste KI-løsningen for å automatisk sortere ut pukkelaks. Mohn technology, kinesiske Huawei og amerikanske Fishbio er med i konkurransen. Til neste år skal prototyper av to av løsningene testes ut, før den vinnende løsningen rulles ut for fullt i 2027.

Miljødirektoratet har også videreutviklet en pukkellaksfelle som skal testes ut i Tanaelva i år.