Mener kinesisk gallium-innstramming legitimerer havbunnsmineraler

Kinas eksportbegrensninger på de kritiske metallene gallium, germanium og senest antimon har så langt ført til høyere priser og frykt for råvaremangel.

Kina begrunner tiltakene med nasjonale interesser, men flere mener at at restriksjonene er Kinas hevn for eksportrestriksjoner på avanserte databrikker til Kina fra Vesten.

I så måte er de 19.000 tonnene med gallium på norsk sokkel relevant, mener Egil Tjåland, generalsekretær i Norsk forum for marine mineraler (NMM) og førsteamanuensis i geovitenskap ved NTNU.

– Ja. Istedenfor å sitte som et gissel i et geopolitisk stormaktsspill kan vi sitte på noe vi vet at kan utvinnes, sier Tjåland.

Kina styrer markedet

Å utvinne og raffinere gallium er en kostbar og krevende prosess, i hvert fall når det skal hentes fra havbunnen, men å vite at metallet ligger der er viktig i seg selv og kan bidra til å ta brodden av sanksjonene, mener Tjåland.

– Det er en av de viktigste grunnene til å ha regnskap over hva man sitter på. For må man utvinne, så kan man det, sier han.

Gallium og germanium er viktige ingredienser i databrikker, mens antimon brukes i alt fra batterier, nattsynbriller og produksjonen av kjernefysiske våpen, ifølge nyhetsbyrået AP. Galluim brukes også i skismøring for bedre gli.

87 prosent av atimonforyningen, 80 prosent av galliumforsyningen og 75 prosent av germaniumforsyningen i verden kommer fra Kina, ifølge Critical Raw Materials Alliance (CRMA).

Restriksjonene på gallium og germanium ble innført i fjor sommer. Atimon-restriksjonene ble innført 15. august i år.

Som i 2010

Tjåland sammenligner dagens situasjon med da Kina strammet inn eksporten av sjeldne jordarter til spesielt Japan i 2010. Innstrammingene førte til at produksjonen blomstret opp andre steder, blant annet i Mountain Pass i USA.

– Men så åpnet Kina opp igjen og de andre prosjektene ble ulønnsomme. Sånn går det hele tiden. Kina styrer markedet.

Handelskriger med slike råvarer er med på å legitimere utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel, mener han.

– Uten tvil, sier Tjåland og fortsetter:

– Det periodiske system er stort og Kina kontrollerer nesten alt. Vet man hva man har, har man i vert fall et forhandlingskort. Da tar man litt brodden av maktmiddelet som slike sanksjoner er.

Hastverk er lastverk

Naturvernforbundet-leder Truls Gulowsen er blant de som mener åpningen av gruvedrift på havbunnen ikke er forsvarlig basert på kunnskapen som finnes i dag, at det mangler rettslig og faglig grunnlag.

– Gallium-spørsmålet endrer ikke på dette, selv om Kinas handelsmakt generelt sett er en god grunn til å jobbe mer med å utvikle vestlige mineralressurser. Vi mener likevel hastverk på havbunnen er feil vei å gå, skriver Gulowsen i en e-post til TU.

Tvilsomt

Av de tre metallene Kina har begrenset eksporten av, er det kun gallium som står på Sokkeldirektoratets liste over hva som finnes på havbunnen. 19.000 tonn er lite sammenlignet med de andre forekomstene, men forekomsten er likevel betydelig større enn hele verdens årsbehov.

USAs geologiske undersøkelse har estimert at hele verdens produksjon av gallium med høy renhet var på 340 tonn i fjor. Kinas kapasitet for produksjon av lav renhets gallium er på 1100 tonn årlig.

TU har spurt Sintef om det er sannsynlig at man kan utvinne og raffinere galluim fra havbunnen. Sjefsforsker Ana Maria Martinez svarer at om lag 90 prosent av dagens produksjon av gallium (Ga) kommer fra en type væske som oppstår når man utvinner alumina fra bauxitt. Deretter kommer en prosess med ionbytte og senere elektrolyse.

– Så er det spørsmål om å ekstrahere Ga fra havbunnen….. I prinsippet er det noe Ga der, men innholdet er så lite at jeg er i tvil om at det kan forsvares som en bra kilde, skriver Martinez i en e-post.

Første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler starter i høst. Regjeringen tar sikte på tildeling av de første tillatelsene neste år.