maritim
Mener inndratt lakseskatt kunne blitt brukt på mer bærekraftig drift
Laksenæringen kjemper fortsatt mot lakseskatten. – Jeg ser at både Mowi og Salmar nylig har rapportert om rekordresultater, parerer finansministeren.
Det var Nordlaks-eier og laksemilliardær Inge Berg som gjorde koblingen mellom næringens omdømmeproblemer og lakseskatten på organisasjonen Sjømat Norges markering av ett år med grunnrenteskatt på Grand Hotel i Oslo på torsdag.
I løpet av fjoråret kom det flere nyheter om selvdød fisk og dårlige forhold i oppdrettsnæringen. På nyåret ble det klart at rekordmye fisk, over 62 millioner, døde i sjøen i fjor. Hardhendt avlusing er blant hovedårsakene.
Berg snakket om at laks ikke bør ses på på samme måte som pattedyr som sau. Han måtte farte til et fly og hadde ikke mulighet til å utdype overfor TU, men pekte mot Nordlaks' konsernsjef for oppdrett, Tor Anders Elvegård.
– Vi skal gjøre investeringer som er med på å bedre bærekraften i det vi driver med, og utvikle teknologi som gjør at vi kan produsere en fisk med mindre fotavtrykk, både miljømessig og ikke minst med tanke på fiskehelse og fiskevelferd, sier han.
– Men hva menes med at en laks ikke skal sammenlignes med en sau?
– Det må du nesten spørre ham om. Det kan ikke jeg svare på. Men det er sånn at pengene vi har fått inndratt, kunne vi brukt til investeringer som kunne styrket vår bærekraft, sier Elvegård.
Lanserte rapport
Et utvalg på 16 oppdrettere rapporterer om investeringer for 24 milliarder kroner som fortsatt er på vent som følge av innføringen av lakseskatten, ifølge en rapport Sjømat Norge har bestilt fra Norges Handelshøyskoles studentbedrift NHHC Consulting.
Rapporten, med undertittelen «Ett år med tapte muligheter», peker på at det fortsatt er stor usikkerhet i næringen knyttet til skatten, og at det fortsatt er flere detaljer som ikke er avklart.
Svært få ansatte har blitt permittert som følge av skatten, konkluderer rapporten. Og denne uken leverte havbruksselskapene Mowi og Salmar rekordresultater som viser fortsatt god lønnsomhet.
Konsulentene sa under ettårsmarkeringen at lønnsomheten i næringen er kunstig høy på grunn av valutasituasjonen, og at effektene av grunnrenteskatten sånn sett ikke er så synlig.
– Går godt
TU har spurt Finansdepartementet om de har gjort analyser av effektene av grunnrenteskatt på havbruk etter at den ble innført. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) svarer via kommunikasjonsavdelingen at selskapene er etterskuddpliktige slik at grunnrenteskatten for 2023 først skal betales i 2024. Derfor vil analysene først være klare når statistikken og annen informasjon foreligger, er svaret.
Finansministeren har også fått med seg resultatene til de største oppdretterne.
– Det er bra at det går godt i næringen, jeg ser at både Mowi og Salmar nylig har rapportert om rekordresultater i fjor. Det er dyktige folk i bedriftene og det er fint at de lykkes med å skape store verdier, sier han i en e-post til TU.
Vedum mener skatten er rettferdig og bygger på en lang tradisjon i Norge. Den gjør at fellesskapet og lokalsamfunn langs kysten får en større del av overskuddet, mener han.
– Det betyr at vi kan bruke mer på vår felles velferd, for eksempel at barnehageprisene blir lavere for familier i hele Norge.
– Ikke luksus og fjas
Nordlaks er blant de største ikke-børsnoterte havbruksselskapene. Elvegård i Nordlaks er også første nestleder i styret i Sjømat Norge.
– Når det kommer til privateide selskaper, som jeg kommer fra, så bruker ikke gründerne langs kysten penger på luksus og fjas. De bruker pengene på å bygge rundt sin virksomhet og i samfunnene man er, og det er det altfor lite fokus på, sier Elvegård og fortsetter:
– Inge skulle gjerne brukt pengene på enda flere prosjekter som er med på å bygge opp bærekraft og styrker omdømmet.
Sjømat Norge avsluttet ettårsmarkeringen med en debatt med Berg og stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad (Frp), Olve Grotle (H) og Nils Kristen Sandtrøen (Ap).
Sistnevnte minnet om at oppdrettsnæringen også er en del av samfunnskontrakten og at inntektene deres i stor grad bygger på forskning som er skattefinansiert. Bjørnstad kritiserte måten skatten ble innført på, mens Grotle mente at en økt produksjonsavgift hadde vært bedre enn grunnrenteskatten.