maritim
Mener encellede proteiner kan prege fremtidens fiskefôr
Fôrprodusent mener at forskerne ikke er på rett spor.
Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er i gang med forskning som kan bidra med nye proteinkilder til fiskefôr.
Dette skal de gjøre ved å ta i bruk ressurser som er underutnyttede i dag.
Forskerne blant annet brukt sukker fra trebiomasse for å utvinne encellede proteiner til fiskefôr.
Professor Margareth Øverland ved NMBU forsker på framstillingen av encelleproteiner fra gjærsopp.
– Slike encelleproteiner krever ikke jordbruksareal og kan produseres hele året rundt uavhengig av klima, samtidig som man kan ta i bruk underutnyttet biomasse og sidestrømmer fra skog- og landbruk som ikke konkurrerer med menneskemat, sier Øverland.
Lavt karbonavtrykk
– Encelleproteinene er en høyverdig proteinkilde, som også inneholder en rekke helsefremmende stoffer og har et lavt karbonavtrykk.
Forskerne ved NMBU har også sendt en søknad til EU for å kunne fortsette forskningen. Da vil de fokusere på avfallsgasser som CO og CO2, kombinert med grønne hydrogenkilder i fôrproduksjon.
– Dette er en mer komplisert metode der restgass brukes til å dyrke bakterier som «spiser» gassen. Bakteriene tar opp karbonene, og ved tilførsel av nitrogen produserer de en høyverdig proteinkilde. Dette kan være en veldig gunstig løsning både med tanke på vekst, fiskehelse og miljøfotavtrykk, ifølge Øverland.
Men det er ikke alle som mener forskerne er på rett spor.
Satser på feil hest
Vegard Denstadli, teknisk direktør i fôrprodusenten Biomar og tidligere kollega av Øverland, er blant dem.
Han mener at produksjonskostnadene, prisen på produktet og mangelen på produsenter er vesentlige utfordringer i prosjektet.
Nye kilder til omega-3 er langt viktigere enn mer protein, mener Denstadli.
– Mikroalger er langt viktigere globalt hvor solide industriaktører har kommet et langt stykke på vei med oppskalering. Skulle regjeringen prioritert noe for næringen, er det å stimulere til omega-3-produksjon i Norge.
Han trekker frem et eksempel for å påpeke utfordringen:
– Vi har begynt å ta i bruk biprodukter fra kylling, som er en sirkulær proteinråvare fra slakteriene. Insektmel, som vi også har benyttet i små mengder, har eksempelvis et prispunkt som er omtrent tre ganger så høyt som både kyllingmel og soyamel.
Denstadli mener forkjempere for encelleproteiner har satset på feil hest.
– En fisk har først og fremst behov for fett og proteiner. Omega-3-tilgangen er veldig begrenset på verdensmarkedet og dermed ganske dyrt. Protein finnes det ufattelig mye av på markedet og encelleproteiner konkurrerer dermed med et langt større marked.
Svarer Denstadli
Øverland er forelagt kritikken fra Denstadli. Hun viser blant annet til det finske selskapet Enifer og produktet Pekilo, som har et høyt proteininnhold og dekker fiskens helsebehov. Selskapet har planer om industriell produksjon, ifølge Øverland.
– Forskning fra Foods of Norway (NMBU) og ForestFeed viser at Pekilo, en filamentøs sopp dyrket på skogbaserte sidestrømmer, kan bli en funksjonell proteinkilde i laksefôr. Den gir høy tilvekst, lav fôrfaktor og dokumenterte helseeffekter, og kan bidra til en mer robust fisk som bedre tåler utfordringer knyttet til enkelte plantebaserte dietter, patogener, og håndteringsstress, skriver Øverland.
Hun erkjenner at kostnad er en stor utfordring, men helseeffekten i fôrråvaren og mulig oppskalering kan bøte på problemet og med tiden kostnaden.
– Med forventet prisvekst på tradisjonelle råvarer som fiskemel og soyaprotein, vil også prisgapet gradvis reduseres.