Megaplaner: Bergen kan få utslippsfri havn i 2026

Det er to eiendomsselskaper og et rådgivningsselskap som lanserer planene.

Går alt på skinner, kan de første cruiseskipene legge til kai i 2026. Det kan avlaste Bergen Havn og bidra til å nå regjeringens visjon om utslippsfrie havner.

Cruiseskip skal kobles på landstrøm, produsert lokalt med sol og termisk energi, lagret på batterier. Trengs det mer energi, blir det ren vannkraft, saltvann/osmose eller andre fornybare kilder.

Ut med cruise

Bergen sentrum har år for år mottatt stadig flere cruiseskip, men har begynte å sette tak på antall samtidige cruiseskip.

Nå har kommunen vedtatt at deler av havna skal flyttes ut av sentrum og blant annet etableres på Ågotnes.

Bergen er i dag den største anløpshavnen for cruiseskip i Norge. Bergen Havn er i år klar med landstrømkobling for tre cruiseskip samtidig. Det vil bidra til renere luft. Med ny havn på Askøy, kan det lette presset.

Korona-stans

Den nye havna kan avlaste sentrum og ta imot opp til 20.000 cruiseturister daglig.

I år setter riktignok korona-krisen en kraftig demper på aktiviteten. Det kan bety opp mot 50 millioner kroner i tapte inntekter for Bergen Havn og 750 millioner kroner for næringslivet. Cruiseturismen er imidlertid ventet å ta seg opp igjen.

Start og stopp

Den nye havna er også tenkt som snuhavn for cruiseskip, det vil si at det er der cruise starter og slutter. Det betyr stor trafikk og mange mennesker som skal forflyttes. Mindre, elektriske båter skal sørge for utslippsfri «Blå bybane» mellom Askøy og Bergen.

Viking Cruises benytter Bergen som snuhavn.

Prosjektet er kalt Kildn, og skal ligge på Askøy der Tertnes Holding har sikret seg en stor eiendom mot sjøen. Der kan det bygges 95.000 m₂ kaifundamenter og 55.000 m₂ plasser.

Prosjektet er utviklet sammen med Rexir Holding, COWI og med Ernst & Young til å bistå med forretningsmodeller.

Havnedirektør Johnny Breivik sier til TU at prosjektet er spennende og visjonært.

– Det utfordrer regionen på en storstilt satsing på cruise. Vi avventer styringssignaler fra kommunnene Askøy og Bergen før vi involveres tettere i prosjektet, sier Breivik til TU.

Næring og hotell

I tillegg til havneaktiviteter, er det store planer om næringsutvikling. Det vil si at det skal være både hotell, kafeer, restauranter og servicefunksjoner knyttet til sjøfarts- og energisektoren.

Næringsbyggene blir godt synlige fra sjøen, men ikke så prangende fra landsiden.

Samlet areal vil være på 250.000 m2. Det inkluderer hovedbygg, terminaler nord og sør samt fergeteminaler skilt fra ISPS-kaia (internasjonal kai med adgangskontroll).Konsulentselskapet COWI står bak tekniske konsepter og løsninger for havna.

Ren strøm

Kildn vil som verdens første havn bygge på fornybar energi som hovedkilde.

Dette er COWIS plan for energi:

• Batterilagring i fjell som sørger for supplerende effekt til landstrøm. Det bidrar til å redusere behovet for strøm fra kraftnettet på Askøy.
• Termisk energi hentet fra 100 meters dyp i sjøen som sørger for å dekke kjølebehovet ved å varmeveksle sjøvannet med ferskvann som kjøles ned og distribueres rundt på anlegget.
• Solcellepaneler som dekker ca. 23.000m₂ av takets flate vil dekke et betydelig energibehov i anlegget.
• Saltvannspumpekraftverk hvor energi benyttes til å pumpe vann opp i store høyder når en kan bruke effekt og energi, for så å slippe vannet ut gjennom en turbin når en har behov for effekt og energi. Samme prinsipp som for batteri, og vil også bygges inne i fjell.

Prosjektet finansieres gjennom en partnerskapsmodell mellom aktørene.

Grønn strategi

Initiativtakerne mener deres planer er helt i tråd med Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart, Nasjonal havnestrategi, Blå muligheter – regjeringens oppdaterte havstrategi, og Nasjonal transportplan for 2014-2023 og 2018-2029.

I prosjektbeskrivelsen og visjonen COWI har utarbeidet, pekes det på utfordringer med strømkapasitet i norske havner. Tilstrekkelig effekt er problemet når havner skal ta imot flere store cruiseskip samtidig.

Stavanger Havn jobber med å utvikle kapasiteten sin gjennom Elnet21-prosjektet. Karmsund Havn investerer mer enn 1,3 milliarder i ny havnestruktur, og flere norske havner jobber aktivt mot omstillingen for å klare nullutslipp vekst.