Måtte nedskalere tareanlegg for CO2-fangst

Pilotprosjektet i regi av Sintef, DNV, Equinor, Aker BP, Wintershall Dea og Ocean Rainforest skal teste hvordan storskala taredyrking kan bli en kostnadseffektiv måte å fjerne CO₂ fra atmosfæren på, men skalaen ble ikke så stor som først planlagt.

I utgangspunktet skulle taren dyrkes i et område på 64 hektar, noe Gemini og TU omtalte i fjor sommer. Området de søkte om, var imidlertid i bruk av fiskere. Dermed måtte de nedskalere anlegget, som nå er på 20,5 hektar.

– Vi fikk ikke tillatelse, for det kom innsigelse fra fiskere som brukte området vi søkte om. Vi ble også bedt om å flytte anlegget, men da ville det komme i klem mellom et skytefelt og et naturreservat, så vi endte opp med å måtte nedskalere for å få innvilget søknaden, sier Jorunn Skjermo, tareforsker i Sintef.

Fanger mye CO₂

Taren er hurtigvoksende og bidrar til å trekke mye CO₂ ut av atmosfæren. Skjermo har tidligere beregnet at hvis det hadde blitt dyrket tare på et 18.000 kvadratkilometer stort område, og taren hadde blitt deponert for langtidslagring, kunne Norge blitt klimanøytralt.

Rundt regnet vil én kvadratkilometer tare kunne fange 3000 tonn CO₂. Anlegget i Frohavet utenfor Trøndelag er på 0,2 kvadratkilometer.

Inkludert forankring og ferdselsfritt område beslaglegger anlegget 36,6 hektar. Til sammen består det av 55.000 meter tau som taren vokser på.

Skal brukes som biokull

Den første avlingen på 150 tonn tare fra anlegget er forventet til sommeren.

Taren skal omdannes til biokull gjennom pyrolyse, som er oppvarming uten oksygentilførsel. Biokullet skal så brukes til jordforbedring på land.

Foreløpig er det ikke klart hvordan taredyrking kan brukes til kommersiell karbonfangst, for taren fanger ikke de samme molekylene som slippes ut fra et gitt utslippspunkt. Sånn sett kan ikke det fangede karbonet avskrives på utslippspunktets klimaregnskap.

Skjermo sier at de skal kunne få svar på problemstillingene de undersøker selv om anlegget ble mindre enn først planlagt.