Maritim21: Digitalisering, AI og elektrifisering skal sikre maritim stormaktsposisjon

Målet med strategien er å stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig vekst og verdiskaping, økt konkurranseevne og eksport fra maritim næring, samt realisering av det maritime potensialet i utviklingen av grønn skipsfart og digitale løsninger.

Rapporten ble overrakt fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran torsdag 27. januar av professor Ingrid Schjølberg ved NTNU.

Maritim21 trekker fram tre områder som må prioriteres:

• Maritim 4.0 – med digitalisering, kunstig intelligens (AI), smarte skip og flåter, autonomi og IT-sikkerhet (cyber security)
• Lav- og nullutslippsløsninger – nye typer drivstoff, materialvalg med tanke på resirkulering og bærekraft. Se på kjernekraft.
• Grønn og sikker sjøtransport –produksjon/distribusjon grønt drivstoff, grønn lasting/losing, grønne korridorer (deep sea)

Anbefalinger

Under hvert av hovedområdene er det lagt fram detaljerte anbefalinger om hvor det må forskes mer, samarbeides i klynger og settes inn støt for å skape verdier for landet.

Rapporten trekker også fram fem forutsetninger for å lykkes.

1. Konkurransedyktige maritime verdikjeder – dyrke samarbeid myndigheter/næring/akademia – styrke verdikjeder og klynger, kunnskapsoverføring.
2. Norske myndigheter som innovasjonspartner – skape «tidlig-markeder» for ny teknologi/drivstoff, offentlige innkjøp som driver ved valg av verft, ved kontraktskrav, vareinnkjøp, transporttjenester.
3. Etablere grønne korridorer – nasjonalt og internasjonalt samarbeid for grønn infrastruktur, havneoperasjoner, drivstoff
4. Relevant kompetanse for hele næringen – satse på relevant FoU, samarbeid om studietilbud akademia/næring, IT-sikkerhet/digitalisering, Ocean Space Centre, demo- og testarenaer.
5. Internasjonalt forskings- og innovasjonssamarbeid – søke mye mer EU-midler, stort norsk «underskudd», påvirke FoU-retning, EUs Innovasjonsfond.

Delmål

Strategien skal bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og grønn omstilling. Dette er konkretisert i tre delmål for 2030:

• Minst 50 prosent vekst i næringens verdiskaping og eksportinntekter i Norge (fra 2019).
• Minst 10 prosent vekst i næringens sysselsetting i Norge (fra 2019).
• Muliggjøre utslippsmålene vedtatt for maritim næring og støtte opp under næringens egne ambisjoner.

Professor Ingrid Schjølberg har ledet arbeidet med Maritim21. Hun tror Norge kan lykkes, men det krever samspill på tvers av privat, offentlig og akademia.

– Akkurat det vi er gode på i Norge, sier Schjølberg.

Hun påpeker at styringsgruppen som har jobbet med Maritim21 reflekter nettopp bredden. Den har bestått av representanter fra maritimt næringsliv (verft, rederier, utstyrsleverandører), akademia og organisasjonene Norsk Industri, Fiskebåt, LO og UNIO.

Prioritert

Statsråd Bjørnar Skjæran lover at regjeringen skal følge opp.

– Det grønne industriløftet er en prioritert sak for regjeringen. Vi har satt oss mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030, da er vi avhengige av å lykkes med å utvikle både eksisterende og nye næringer i havet. For at Norge skal forbli en verdensledende maritim nasjon, må forskning, innovasjon og digitalisering stå sentralt. Denne strategien er et viktig innspill til regjeringens arbeid for å fremme det grønne industriløftet og vår satsing på grønn skipsfart fram mot 2030, sier Skjæran.

Dårlig tid

Poenget med ny strategi er å sikre bærekraftig vekst og verdiskaping, økt konkurranseevne og eksport fra maritim næring.

– Vi har det travelt, selv om det skjer mye bra allerede. Rederiene er bekymra over at Norge detter nedover på lista over relevante nasjoner, sier Schjølberg.

Hun tror Maritim 4.0 blir et viktig begrep som må fylles med konkret innhold. Det vil si mange av områdene norske miljøer allerede er gode på, men hvor Asia, Nederland, Tyskland og Danmark også satser knallhardt.

– De som vinner er de som klarer å koble digitalisering og elektrifisering. Innen «cyber security» er vi verdensledende, blant annet med et stort senter ved NTNU Gjøvik med mange hundre stipendiater og forskere. Men det er mye igjen, og vi må se på mulighetene med standardisering av om bord-data, 5G og kunstig intelligens. Mye gjenstår på energieffektivisering og flåtestyring ved hjelp av digitalisering og IT-systemer, sier Schjølberg.

Hun sier at andre nasjoner har kommet langt og passert Norge på en del områder der vi var tidlig ute, deriblant digitale tvillinger, automatisering og robotisering, blant annet på verft og i utstyrsindustrien.