maritim

MacGregor vil ha krav om nødsleputstyr for cruiseskip. Slik virker det

Én person kan sikre at skipet får slep, selv på dødt skip.

Slik ser MacGregors løsinger for nødslep ut. Løsningen nederst kan opereres av én person. Se forklaring lenger ned i artikkelen.
Slik ser MacGregors løsinger for nødslep ut. Løsningen nederst kan opereres av én person. Se forklaring lenger ned i artikkelen.

I etterkant av at cruiseskipet Viking Sky havarerte under dramatiske forhold i Hustadvika etterlyser Høye Høyesen et krav nødslepeutstyr om bord cruiseskip.

Han er sjef for MacGregor Norway. Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken.

Til TU uttaler Høyesen at Norge bør være så tøffe å si at om ikke cruiseskip installerer nødslepeutstyr, får de ikke seile langs norskekysten.

– Etter Braer-ulykken på Shetland i 1993 tok MacGregor - den gangen Pusnes - initiativ til strengere regelverk. Vi oppfordret Sjøfartsdirektoratet til å fremme forslag til nye regler for EUs sjøfartsorgan IMO, sier Høyesen.

Sjøfartsdirektoratets forslag til regler ble vedtatt i 1999. Siden den gang har alle tankskip over 20.000 tonn vært nødt til å ha dedikert utstyr for å kunne overføre en nødslepeline fra havaristen til et dødt skip, altså et skip uten motorkraft. Bøyelasterne i Nordsjøen ble pålagt dette allerede i 1979.

– At cruiseskip, som ferdes i arktiske strøk og gjerne har rundt 5000 personer om bord, ikke har krav om nødslep er nesten uforståelig, sier Høyesen.

Slik fungerer nødsleputstyret

Det finnes flere nødslepløsninger, men de aller fleste bygger på lignende konsept. Slik fungerer MacGregor sin løsning:

Slik ser MacGregors løsing for nødslep ut. Bøyene festet til en forhaler (t.h.) kan kastes ut av én person. Resten skal gå av seg selv, ifølge selskapet.
Slik ser MacGregors løsing for nødslep ut. Bøyene festet til en forhaler (t.h.) kan kastes ut av én person. Resten skal gå av seg selv, ifølge selskapet.

Bruddlast og forhaler

Bruddlast eller bruddstyrke er verdien ståltauet vil holde under bruddtest. Uttrykt i kilonewton/kN

For- og akterhaler er et tau som går forut eller akterut fra båten, og brukes til å hale eller holde noe fast.

  • En trommel med slepeline på eksempelvis 400 tonn bruddlast festes til baugen og hekken om bord.
  • Slepelinen går gjennom en såkalt «strongpoint» som tillater store vinkelavik for linen.
  • Linen, som kan veie flere tonn, festes til en mindre vaier og deretter til en forhaler. Dette tauet er så lett at én person skal kunne hive det på sjøen uten problemer.
  • To bøyer og lys er festet til tauet. Disse kastes ut i vannet.
  • Slepebåten firer en krok ned i vannet og løfter opp tauet. Deretter er det slepebåten som drar ut slepelinen fra havaristen.
  • Slepelinen gis ut (låres) med en passiv, selvregulerende bremse. Den ender mot en stoppeinnretning (stopper) som holder slepelinen fast.
  • Systemet fungerer på et dødt skip.
  • Til reparasjon etter havariet: Nå slepes Viking Sky til Kristiansund
Slik kan nødslepløsningen se ut plassert på hekken av et skip. Illustrasjon: MacGregor
Slik kan nødslepløsningen se ut plassert på hekken av et skip.

Kostnad: Cirka 2 mill

Dette tauet, med to bøyer og lys, må kastes over bord for at nødslepsystemet kan tas i bruk. Resten av jobben gjøres mekanisk, og av slepebåten. Foto: MacGregor
Dette tauet, med to bøyer og lys, må kastes over bord for at nødslepsystemet kan tas i bruk. Resten av jobben gjøres mekanisk, og av slepebåten.

MacGregors konkrete forslag til nye myndighetskrav er at alle cruiseskip må ha to slike dedikerte «ready to launch»-systemer - et forut og et akterut på skipet.

Regler om nødsleputstyr må også inneholde krav om tidsforbruk, egnethet for å bli fanget opp, styrke og at det kan brukes på et dødt skip, mener Høyesen.

Selv om MacGregor selger utstyret, sier Høyesen at han ikke etterspør nødslepkrav fordi han ser sitt snitt til å tjene en haug med penger.

– Prisen vil variere, men for et cruiseskip som skal ha utstyret forut og akterut tipper jeg det koster mellom 1,5 og 2 millioner kroner. Da kommer kostnader for installasjon i tillegg, men det er ikke særlig omfattende, sier Høyesen.

Til DN uttaler kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet at de trolig vil avvente Havarikommisjonens rapport før de bestemmer seg for om dette er et tema å gå videre med.

– Når det ikke er samme krav til slepeutstyr på passasjerskip som lasteskip, så henger dette og sammen med at passasjerskip har en rekke andre sikkerhetskrav, men dette kan dukke opp som tema igjen etter en slik hendelse, sier Aarhus til DN.

Powered by Labrador CMS