Lover å løfte verftene

Ålesund: Med nesten 400 tilhørere fra hele den maritime næringen i salen var hun både ydmyk og pågående.

– Jeg er her for å lytte og lære, sa Myrseth.

Før hun åpnet konferansen, sa hun til TU at hun gleder seg til å bli kjent med denne delen av næringen og høre om utfordringer og muligheter. Hun sa rett ut at det var for tidlig å svare konkret og detaljert på spørsmål om differansekontrakter, bedre finansieringsordninger og tiltak som kan sikre verftene bedre vilkår.

– Vi har ambisjoner om fortsatt å være verdensledende. Jeg vet at næringen er opptatt av finansiering og garantier for å få i gang det grønne skiftet. Jeg vet at det er satt i gang prosesser med å se på både EØS-regelverk, tilpasse finansieringsordninger og økte garantier på byggelånsordninger. Resultatene av alt dette har vi ikke sett ennå, sier Myrseth til TU.

Regjeringen har trukket fram maritim næring i Hurdalsplattformen. Myrseth sier at hun ikke kommer til å følge noen annen politikk enn det hennes forgjenger Bjørnar Skjæran og regjeringen for øvrig fører. Likevel håpet hun å kunne sette noe preg på retning og satsingsområder.

Klimapanelet

– Vi skal ha god dialog, blant annet gjennom Klimapartnerskap. Det er næring og fagmiljø som er eksperter som må gi meg innspill til mitt virke som politiker, sier Myrseth.

– Det er mitt og regjeringens mål og ambisjon om å være verdensledende og få til økt skipsbygging i Norge, sier Myrseth til TU.

Hun påpeker at hun bare har hatt tre uker på seg i ministerstolen, men allerede vært i Ålesund to ganger og besøkt ett verft. Det var Vard Langsten hvor hun var gudmor for Kystvaktskipet Bjørnøya.

– Jeg gleder meg til å komme ut og besøke flere verft og møte dem som jobber der, sier Myrseth.

Forberedt

Da hun innledet ved åpning av konferansen, var hun godt preppet av embetsverket og la ut om hvor viktig den maritime næringen er og hvilke posisjon Norge har inntatt som ledende på grønn teknologi og løsninger, blant annet LNG som drivstoff, batterier og hydrogen.

Hun var imponert over hva næringen har fått til ved samarbeid, fra forskning til leverandører, verft og rederier. Hun lovet at regjeringen vil legge til rette for videre samarbeid der myndighetene skal bidra ved å sette krav som bidrar til omstillingen.

– Det er store muligheter når vil løfter i lag, da kan vi nå nye høyder og bidra til den grønne omstillingen, sa Myrseth.

Hun var ikke snauere enn at hun kalte den maritime næringen et kraftsentrum.

– Kombinasjonen av erfaring og kompetanse gir et fleksibelt økosystem som gir store konkurransefortrinn. Skipsbygging er den industrielle ryggraden vi er stolte av, sa Myrseth.

– Virker oppriktig

Styreleder for Maritim i Norsk Industri, Geir Bjørkeli, håper det blir mer liv og futt i departementet med Cecilie Myrseth.

– Hun virker oppriktig interessert og opptatt av å lytte til råd, sier Bjørkeli til TU.

Fra scenen kom han med en klar forhåpning og oppfordring. Han oppfordret henne til å tilbringe mer tid ute på verftene og industrien og mindre på kontoret i Oslo. Han håpet at hun bragte lyset med seg, for etter fjoråret og årets budsjettforslag, gikk lyset og det så mørkt ut.

– Innovasjonsordninger og støttetiltak gir oss mange pilotprosjekter, men ikke midler og ordninger til skalering. Det er først når vi går over til industriell produksjon at det gir oss arbeidsplasser, verdiskaping, skatteinntekter og eksportprodukter. Får ikke myndighetene orden på dette, så blir det total mørklegging, sa Bjørkeli.

Verftene ekstremt viktig

Konsernsjef i Vard, italieneren Alberto Maestrani brukte sin 20-minutters taletid på å skryte norsk skipsbygging opp i skyene.

Vard ble i 2013 kjøpt av Fincantieri. Det har ikke italienerne angret på, selv om det har vært mye motgang med oljepriskrise i 2014, pandemi, krig og store kostnadsøkninger.

– Det norske klusteret har alt. Veldig gode på design, engineering, fagarbeidere på verft, systemintegrasjon og utstyr i verdensklassen. Men dette vil forvitre om man bare bygger i utlandet. Verftene er sentrale. Skipsdesignere er avhengig av tilbakemeldinger fra verft, fagfolkene og leverandørene, påpeker Maestrani.

Markedsanalytiker Ingeborg Almås i Clarksons Platou var optimistisk på vegne av norske verft.

Ut fra det store bildet, med både store og små skip, er det ikke nok verftskapasitet i verden til å dekke behovet for flåtefornyelse og utvidelser for åta økt transportvolum. Det kan bety at det også drypper på norske verft. Olje- og gassindustrien trenger også nye skip. Det er så å si ingen igjen i opplag. De få som er, er over 15 år gamle og vil ikke tilfredsstille verken krav eller kundenes behov.

– Det kan gi ordrer til norske verft, sier Almås.