Lobbyist kalte offshore havbruk et nasjonaløkonomisk vådeskudd. Nå har han selv utviklet en offshoremerd

– Har du fisket ørret med dupp og mark før? Det er samme konsept. Det skal mye til før duppen legger seg flat, eller går under uten at det er fisk på kroken.

Slik beskriver Svein Reppe, tidligere leder i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), konseptet Big Dipper. Dimensjonene i offshore-oppdrettsanlegget er likevel noe større enn en dupp. Diameteren er 160 meter på det største, dypgangen 130 meter og totalt skal det kunne produsere 15- til 20.000 tonn fisk i året.

Konseptet, som nå er patentert, er designet for å drive fiskeoppdrett av flere ulike arter, hvor som helst i verden. I tillegg skal anlegget være selvforsynt med strøm fra bølge- og vindkraft.

Lobbet mot havmerder

Som leder i NSL brukte Svein Reppe mye tid på å advare mot offshore oppdrett fordi Norges naturgitte fortrinn blir mindre viktig; hvis laksefisk kan ales opp til havs istedenfor i skjermede kystområder, er det få grunner til å beholde næringen i Norge.

I et foredrag på konferansen Tekmar i 2013 med tittelen «Utaskjærs lakseoppdrett – et nasjonaløkonomisk vådeskudd?» sa han at offshore havbruk ville føre til at næringen flytter utenlands. Nå har pipa fått en annen lyd.

– Konklusjonen min var at teknologisk utvikling er en del av menneskearven, den kan ikke stoppes. Man kan være for eller mot, men det skjer. Med det som bakteppe snudde vi alle minuser til pluss og så på hva som er mulig globalt, sier Reppe og viser til Harald Heide Steens parodi på en sovjetisk ubåtkaptein: «Ingen kan vel se den grense under vann».

Skiftet kom etter en tale fra fiskeriministeren der han sa at havbruksteknologi kan bli en vel så viktig eksportvare for Norge som selve fisken. Big Dipper er derfor ikke begrenset til å oppdrette atlantisk laks, men skal også kunne brukes på mer sydlandske arter som cobia og sjøbasse.

Gamle venner

TU møter Reppe og medoppfinner Håvard Wollan, direktør og gründer av Biokraft, i Trondheim. I tillegg er Stein Wold Østerhus, professor ved institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU, og skipsdesignerne Ragnar Thor Mikkelsen og John Arnold Fosshode blant oppfinnerne.

Prosjektet startet som en diskusjon blant gamle venner i lystig lag på en havbrukskonferanse i Trondheim i 2017. Samme år opprettet de holdingselskapet Mbs International som nå eier patentet. Reppe, Wollan og Østerhus er hovedaksjonærene i selskapet.

– Vi kan ikke forby innovasjon. Det er vanskelig å beskytte det komparative fortrinnet til Norge, så vi tenkte at vi skulle utvikle en ordentlig havrigg. Vi satt litt på kveldene og i helgene og diskuterte og tegnet. En lang historie kort: Etter hvert tok designet Big Dipper form, sier Wollan og fortsetter:

– Ragnar Thor Mikkelsen og jeg hang sammen i tenårene. Svein og Stein ble jeg kjent med i voksen alder. Svein var også medgründer i Biokraft sammen med meg. Stein og jeg var medgründere i Apurgo for ti år siden. Vi kjenner hverandre og har jobbet på og av sammen. Det er viktig at vi trives sammen, stoler på hverandre og liker hverandre. Vi er alle seriegründere på litt ulikt vis.

Selvforsynt

Big dipper er en sylinder av stål eller betong som skal ligge vertikalt i sjøen. Ved havoverflaten er ringen hvor fisken holder til. Ringen inneholder flere kamre slik at man kan oppdrette flere generasjoner fisk samtidig og ha en kontinuerlig produksjon.

I patentet heter det også at anlegget skal kunne bruke bølgekraft og vindkraft for å være selvforsynt med strøm. Kamrene til fisken skal kunne senkes under havoverflaten for å unngå at fisken blir sjøsyk under de hardeste værforholdene.

Søylen skal inneholde et stort fôrlager med forskjellig type fôr til de ulike generasjonene fisk, slik at anlegget skal kunne operere over lengre perioder uten forsyninger. I tillegg skal det være ballasttanker i søylen som kan justeres ettersom fôret tappes.

Anlegget er designet for å kunne tåle 30 meters signifikant bølgehøyde og skal være forankret til havbunnen.

– Vi vurderte en stund dynamisk posisjonering, men da vi skjønte hva det ville innebære av døgnforbruk av diesel, la vi det bort og gikk tilbake til fortøyning, sier Reppe.

Ingen byggeplaner

I motsetning til mange av de andre offshoremerdene som er patentert de siste årene, er ikke Big Dipper et prosjekt som skal brukes i en søknad om utviklingstillatelser. Patentsøknaden ble levert etter at fristen for søknader om utviklingstillatelser gikk ut, og oppfinnerne sier de ikke hadde tillatelser i Norge i bakhodet da de designet konseptet.

Patentet ble meddelt i slutten av november. Oppfinnerne sier de foreløpig ikke har planer om å bygge merden.

– Vi skal bruke litt tid på å finne ut hvordan vi best mulig skal få realisert dette.

– Det beste verden har sett så langt

Reppe og Wollan beskriver konseptet som en hobby de har hatt de siste årene, noe de har jobbet med på kveldstid og i helgene.

– Det vi kan konstatere så langt er at vi har hatt det kjempeartig. Og at vi har utviklet det vi tror er den beste løsningen verden har sett så langt, sier Wollan.