Lerøy vil sette hver tredje laks i «skjermingsteknologi»

Høy dødelighet og dårlig fiskevelferd har preget oppdretterne i lang tid, men Lerøy mener de er i ferd med å snu den negative trenden. I første kvartal melder de om færre behandlinger mot lakselus og lavere dødelighet totalt sett.

Forklaringen er i stor grad det de kaller skjermingsteknologi.

«Dette gir grunn til å tro på at teknologien vil bidra til vesentlig reduksjon i antall behandlinger, bedret fiskevelferd, og økte biologiske prestasjoner som sikrer selskapets produksjonsmålsetninger for 2025.», heter det i førstekvartalsrapporten.

Lerøy-konsernsjef Henning Beltestad forklarer hva skjermingsteknologi er:

– Det handler om å skjerme fisken mot lus. Der har vi to hovedretninger: Det ene er å ta fisken ned på 30 meters dyp, med en luftkuppel i toppen av merden og selvfølgelig kamerateknologi for å følge med på fisken. Det er sporet vi har kommet lengst på, så der har vi full utrulling. Så har vi forskjellige semilukkede systemer. Litt forskjellig størrelse på anleggene, men samme prinsipp, sier Beltestad til TU.

Hver tredje fisk

Ved utgangen av april sto 20 prosent av selskapets laks i semilukkede eller nedsenkede merder. Planen er at dette skal øke til mellom 30 og 35 prosent innen utgangen av året.

Resultatet så langt viser 82 prosent færre lusebehandlinger for fisken i skjermingsteknologi sammenlignet med fisken i tradisjonelle merder. Fisken i nedsenkede anlegg har fortsatt ikke fått lusebehandling, mens de i semilukkede anlegg har de hatt enkelte behandlinger

Antall lusebehandlinger henger tett sammen med dødelighet og sår på grunn av den hardhendte avlusingsteknologien.

– Hvorfor setter dere ikke bare 100 prosent av fisken i disse anleggene?

– Vi satte ut de første lokalitetene i juli, så det er ganske nytt. Vi må ta lokalitet for lokalitet. Og lokalitetenes tilstand er forskjellig, det er ikke alle steder man kan bruke dypdrift. I Nord-Norge er det ikke det samme behovet. Der er det mindre lusepress for vår del, så dette gjelder først og fremst i Midt-Norge og i sør. Vi gjør den implementeringen vi gjør i år, så får vi se hva som skjer i 2025, men det får vi komme tilbake til når vi har lagt denne sommeren bak oss og fått ytterligere erfaringer med det vi driver med, sier Beltestad.

Rød sone

På Vestlandet har de måttet nedjustere målene fordi næringen som helhet har for mye lakselus i regionen.

Det offentlige havbruksutvalget har foreslått en såkalt miljøfleksibilitetsordning, som innebærer at anlegg med teknologi som gir mindre lus kan øke produksjonen.

Beltestad håper skjermingsteknologien skal bidra til at de får øke produksjonen også på Vestlandet.

– Ja, så lenge de gir vekst og tar nedtrekk i vekst på grunn av lus, er det klart at man burde unngå nedtrekk og få tilbake vekst uavhengig av hvilken teknologi man bruker så lenge man løser utfordringen, sier han.

Det operasjonelle driftsresultatet til Lerøy endte på 842 millioner kroner i første kvartal, ned fra 989 millioner kroner i samme kvartal i fjor.