Landstrømanlegg for skip stenger ned

Landstrømanlegget forsyner kystruteskipene til Hurtigruten og Havila mens de ligger til kai i Bodø, men har nå blitt så dyrt i drift at eieren Fjuel velger å stenge anlegget, meldte de nylig i en pressemelding.

Anlegget ble etablert i 2018. Siden da har ikke utviklingen gått som forventet.

– Vi ser at elektrifiseringen av sjøfarten går saktere enn planlagt. Da anlegget ble etablert så man også for seg at man skulle ha kommet lenger med å bli en energi-hub, altså at også andre aktører skulle koble seg på. I vårt konkrete tilfelle har vi heller ikke klart å regne hjem batterier, sier Rakel Hunstad, daglig leder i Fjuel Bodø, til TU.

Nedstengingen skjedde fra 5. februar og det er uklart når det eventuelt vil åpne igjen.

– Det er ikke bestemt ennå, men vi skal se på om vi får regnet dette hjem på et vis, sier hun.

Kommer dårlig ut

En av hovedårsakene til nedstengingen er at landstrømanleggene i mange tilfeller kommer dårlig ut med tanke på nett-tariffer i og med at anleggene bruker veldig høy effekt i korte intervaller.

Rutetidene for Kystruten er lagt opp slik at skipene ligger til kai bare i to timer i byen. Da blir effekt-tariffen høy og det solgte volumet strøm lavt.

Ifølge Fjuel kommer de dårlig ut på grunn av omleggingen av nettleieordningen som kom i 2022 og som prissatte bruk av effekt.

– Hvorfor slår det ut først nå?

– Det slår ikke ut først nå. Dette har vært en vedvarende situasjon. Dette anlegget var prosjektert for en annen verden enn den vi har nå, sier Hunstad.

Nedstengingen gjelder kun for landstrømanlegget som forsyner kystruteskipene. Det er installert landstrøm på andre kaier i Bodø, og de fortsetter som før.

Ikke del av trend

Ifølge forumsleder Arild Røed i Landstrømforum, som er en del av Norsk elektroteknisk komite (NEK), er det ingenting som tyder på at nedstengingen i Bodø er en del av en nasjonal trend.

– Tvert imot. Det blir flere og flere av dem, det er jeg overbevist om, sier han.

At enkelte anlegg ikke har god nok utnyttelsesgrad betyr ikke at elektrifiseringen av skipsfarten går for sakte, mener han.

– Det er vanskelig å få dette til å gå hånd i hånd. I Norge ligger vi langt framme når det kommer til elektrifiseringen av skipsfarten, så det er vanskelig å si at det har gått for sakte hvis man sammenligner internasjonalt, sier han og fortsetter:

– Det er vanskelig å få en perfekt synkronisert utvikling av infrastruktur på land og elektrifisering til sjøs. Når man er tidlig ute som i Norge, som vi også var med tanke på elbiler, så må man kanskje akseptere at man bygger noen anlegg som etter ti år må legge om eller legges ned.

Ikke som bensistasjon

Stengingen skjer etter samtaler med Havila og Hurtigruten. Hunstad beskriver markedet for lade- og landstrøm som umodent og at det ikke er så enkelt som at de kan belaste rederiene med det de trenger for å gå i pluss.

– Men bensinstasjonene stenger ikke selv om bensinprisene er høye?

– Jeg forstår spørsmålet og ser logikken. En bensinstasjon stenger ikke om prisen blir høy, imidlertid vil den går konkurs hvis den ikke tjener penger på det den selger. Vi må huske på at Fjuel Bodø opererer i et umodent marked og vi kan derfor ikke sammenligne land- og ladestrøm som bruker høy effekt på kort tid med bensinstasjoner som er et veletablert marked. Prisen ut til kunde består av flere elementer der effekttariffen på nettleien utgjør største del. For å si det veldig forenklet vil høyeste belastning i kW, altså effektuttaket, per måned måtte fordeles på det antall kWh vi selger. Med et lavt volum er dette økonomisk blitt veldig krevende, sier Hunstad.