Læreverktøy til 105 millioner gir attraktive skoleplasser

Måløy, Vestland: Elevene på matrosutdanningen ved Måløy vidaregåande skule var i gang med undervisning i fortøyning på dekket på nye «Skulebas» den dagen vi var i Måløy for å se på det nye opplæringsfartøyet. Båten erstatter skolens 49 år gamle fartøy med samme navn.

Med en budsjettramme på 105 millioner kroner har det nye opplæringsfartøyet kommet inn i undervisningen fullspekket med det siste av teknologi, og med mulighet til å være med på utviklingen videre mot nullutslipp. Prisen underbygger at dette er svært kostnadskrevende skoleplasser. Men i andre enden venter viktige næringer for norsk økonomi. Her utdannes skipsførere, oppdrettere og fiskere til jobber som gir millionverdier tilbake til samfunnet både i form av sunn mat og penger.

Elevene er ikke i tvil om at det er viktig med oppdatert læreverktøy.

– Det er veldig bra med ny båt med nytt utstyr, slik at vi kan lære om det som venter oss ute i jobb. Det kunne vi ikke med den gamle båten. Da måtte man lære det nye når man kom ut i jobb. Nytt fartøy gjør skoleplassene mer attraktive. Det lokker til seg folk til utdanningen og næringene, mener Linnea Hovland fra Hyllestad. Hun er eneste jente i gjengen med matroselever.

Den videregående skolen i Måløy er spesiell siden den har stor vekt på å utdanne arbeidskraft til maritime næringer som skipsfart, fiskeri og oppdrett. Om lag 150 elever og studenter bruker den nye båten til undervisning. Det er alt fra maskinister til navigatører og elever på fiske og fangst.

Mange brukergrupper

Det har skjedd mye innen skipsteknologi på 50 år. Nå får elevene på den videregående skolen og studenter ved fagskolen bruke det siste av teknologi i opplæringen, der de i fjor måtte nøye seg med teknologi fra 1970-tallet. Både søknadstallene og karaktersnittet har gått kraftig opp ved skolen de siste årene. En del av utviklingen tilskrives det nye fartøyet. Men også at ungdom finner det attraktivt å jobbe i maritime næringer.

– Bra lønn, kort utdanning, alltid mulig å få jobb, god turnus med mye fritid, ikke 8-4, oppsummerer Liam Førde når vi spør elevene hvorfor de har søkt seg til maritime næringer.

Da vi var på «Skulebas», var det også en jenteleir om bord, i regi av Opplæringskontoret for fiskeri og havbruksfag (OKFH). Dette er et system som følger opp lærlinger til fagbrev i maritime fag. Ungdomsskoleelever i Sogn og Fjordane inviteres til å søke på leiren. Rekrutteringen begynner med andre ord i ungdomsskolealder. Opplæringsfartøyet har mange brukergrupper.

– Også videregående elever i matfag har vært med på tokt for å lage mat. Den nye byssa gjør det attraktivt for kokkeelever å jobbe om bord. Båtene er aktuelle arbeidsplasser for matfagselevene også, påpeker Silje Restad Edvardsen, som er navigatør, skipper og lærer.

– Unik i verden

Restad Edvardsen, Knut Olav Bjørnholm og Ragnar Nygård mener «Skulebas» er unik i verden. Også Bjørnholm er navigatør, skipper og lærer ved Måløy vgs. Han er i tillegg driftsansvarlig for «Skulebas». Nygård er maskinist.

– Det finnes opplæringsfartøy på andre skoler i Norge. Meløy videregående skole i Nordland fikk eksempelvis levert fartøyet «Oscar Sund» i 2019. Men det er ti meter kortere. «Skulebas» har mer avansert teknologi. Med hydrogenanlegg på plass vil jeg si at «Skulebas» er unik, ikke bare i Norge, men i verden. Jeg kjenner ikke til noen andre slike fartøy brukt i opplæring, sier Bjørnholm.

Maskinist Nygård påpeker at mens opplæringsfartøy som regel er bygget som fiskebåter, er nye «Skulebas» bygget til opplæring.

Skipet er 35,3 meter langt og 9,5 meter bredt. Det er innredet for 17 elever og lærere, i tillegg til fast mannskap på tre. Båten er godkjent for bankfiske I og liten kystfart. Elever og lærere drar blant annet på lofotfiske tre uker før påske hvert år, med en kvote på 20 tonn. Båten er utstyrt for fiske med snurrevad, trål, line og garn.

Får hydrogen neste sommer

Opplæringsfartøyet, som ble levert fra Hvide Sande Shipyard i Danmark i juni, har fått en del oppmerksomhet, sist da det i oktober ble kjent at båten skal få hydrogen som energibærer. Eier av båten er Vestland fylkeskommune. De får 7,7 millioner kroner fra Miljødirektoratet for å installere hydrogen.

Ifølge Stig Antonsen, som er prosjektleder for byggingen av «Skulebas», utgjør summen om lag halvparten av kostnaden med å installere hydrogen på båten. Planen er at hydrogenanlegget skal være klart til elevene kommer tilbake fra sommerferie i august.

«Skulebas» er utstyrt med to 450 kW elektriske framdriftsmotorer og to generatorer. Batteripakken er på 1028 kW, levert av Corvus. Dette selskapet skal også levere teknologien til hydrogenanlegget.

Kontrakten er den første etter at Corvus åpnet test- og utviklingssenter for brenselceller og energisystem i Bergen i fjor. Selve brenselcellen er levert av Toyota.

Sparer 35.000 liter diesel

Antonsen sier det er den samme hydrogenteknologien vi kjenner fra Toyotas biler, tilpasset båt.

– Det er velkjent Fuel Cell-teknologi som vi er trygge på fungerer. Coruvs har et samarbeid med Toyota. Det er tilsvarende teknologi som er brukt på biler, tilpasset maritim bruk. Det blir plassert fire tanker for hydrogen på dekket til «Skulebas», med plass til 32 kilo i hver. Fester til tankene er allerede klargjort. Hexagon leverer tankene. Vi begynner å montere i juni neste år, sier Antonsen.

– 128 kilo hydrogen, som det er plass til i de fire tankene til sammen, tilsvarer 250 til 260 liter diesel. Det som kommer ut, er vann og elektrisitet, så dette blir nullutslipp som erstatning for fossilt drivstoff. Vi ser for oss å kunne spare 35.000 liter diesel i året med hydrogen, sier Antonsen.

Tiltaket vil gi en direkte klimagassreduksjon estimert til 364 tonn CO₂-ekvivalenter per år, ifølge Miljødirektoratet. Det opplyses at båten blir verdens første fiskefartøy med brenselcelle og hydrogendrift.

Prosjektleder Antonsen sier hydrogen blir en del av energipakken til «Skulebas», og han mener båten vil kunne gå utslippsfritt på dagsturer ut fra Måløy, som den er mest brukt til. På lengre tokt vil den fortsatt trenge diesel. Det gjennomsnittlige forbruket vil uansett blir lavere med kombinert bruk av hydrogen, batteri og diesel. Batteriene kan lades både med landstrøm og av dieselmotorene til såkalt «peak shaving». Det vil si at man bruker batteriet til å ta de mest energikrevende toppene.

Hydrogen fra Hellesylt

Ifølge Antonsen vil båten kunne lade både i Bergen og Ålesund med landstrømanleggene som er bygget der – primært for cruisetrafikk. Det er bygget et landstrømanlegg til båten i hjemmehavna ved skolene i Måløy, med tilsvarende ladestandard – IEC 80005.

En problemstilling når det gjelder tanking av hydrogen på biler, er at det mangler fyllestasjoner. Men med båter og store biler som er i ferd med å ta i bruk denne typen drivstoff, kan det bli en endring.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at en hydrogenstasjon er i ferd med å bli bygget på Hellesylt. Stasjonen bygges som en del av Norwegian Hydrogens produksjonsanlegg for grønt hydrogen og skal stå klar neste år. Bakgrunnen for denne fyllestasjonen er kravet om nullutslipp i verdensarvfjorden Geirangerfjorden fra 2026. Antonsen ser for seg at «Skulebas» kan hente hydrogen nettopp fra denne hydrogenstasjonen.

– Det er om lag 1,5 timers kjøring fra Hellesylt til Måløy. Det vil fungere å frakte hydrogen i tankbil til «Skulebas». Det finnes i dag godkjente løsninger for transport av hydrogen på landeveien.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 7–8/2023