La om strategien – vant milliardkontrakt

Suksessen ble oppnådd ved å tenke helhetlig på plattformvedlikehold. Kongsberg kjøpte seg inn i et selskap og dannet et nytt konsortium for å tilby Luftforsvaret det de behøvde. Nå er store deler av samme strategi benyttet for å kapre prestisjekontrakten med Sjøforsvaret.

– Nå har vi gått inn på sjøgående plattformer. Vi mener det lønner seg å gå i samme retning der som for fly og helikopter, sier administrerende direktør Eirik Lie Kongsberg Defence & Aerospace til TU.

Kontrakten med Forsvarsmateriell går fram til 2040 og kan komme opp i en totalverdi på 17 milliarder kroner. Formelt er det en strategisk rammeavtale som omfatter driftsstøtte, vedlikehold og levetidsforlengende tjenester på Norges fregatter. Kontrakten ble tildelt etter en konkurransepreget dialog der flere konstellasjoner var med og ga tilbud.

Komplekse fartøy

– Rammeavtalen handler først og fremst om å sikre tilgjengelige fregatter slik at operative oppdrag kan løses. Leverandøren skal med sin kapasitet og kompetanse bidra til å styrke Forsvarets operative evne og beredskap ved å gjennomføre og effektivisere større vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter på Fridtjof Nansen-klassen, sa flaggkommandør Stein Håvard Bergstad, som er sjef for Forsvarsmateriells maritime kapasiteter, da konkurransen ble utlyst.

Forsvarsmateriell la vekt på at fartøyene i Fridtjof Nansen-klassen er komplekse kampplattformer.

– I grensesnittet mellom oppdatert våpen- og sensorutrustning og skipstekniske oppgraderinger handler det om å integrere oppdateringen uten å forringe fartøyets integritet. Det er denne integrasjonskompetansen som er avgjørende for et vellykket samarbeid med valgt leverandør, sa Bergstad.

Kopierte plattformmodell

Eirik Lie er stolt.

– Fregattvedlikehold er strategisk svært viktig. Vi er utrolig glade og stolte over å bli valgt og går til oppgaven med ydmykhet, sier han.

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Kongsberg Maritime (KM) har sammen dannet et 50-50 joint venture, Kongsberg Naval Services (KNS), og skaffet seg partnere som fyller ut med kompetanse og fasiliteter.

Lie sier at de gjorde noe tilsvarende for noen år siden da de kjøpte 49,9 prosent av Patria og sammen overtok Aerospace Industrial Maintenance Norway (AIM) i 2018. AIM Norway var Forsvarets eget selskap for vedlikehold, overhaling og oppgradering av Luftforsvarets fly og helikopter.

Patria eier 49,9 prosent av AIM, og Kongsberg Defence & Aerospace eier 50,1 prosent. Dermed har Kongsberg en solid hånd på rattet for fly- og helikoptervedlikehold, inkludert luftvåpensystemer.

– Vi har siden 2015 rettet oss i større og større grad mot vedlikehold av hele plattformer. Sammen med Kongsberg Maritime og solide partnere vil vi nå gjøre det samme for fregattene, sier Lie.

Dokk og base

Fem fregatter i Fridtjof-Nansen-klassen ble bygget og levert av spanske Navantia fra 2005-2009. Fregattene har noen av de meste avanserte våpnene om bord. KNM Helge Ingstad kolliderte og forliste 8. november 2018 og ble siden vraket og hogget opp. Dermed er det fire fregatter igjen i operativ tjeneste. Fram til nå har Sjøforsvaret selv stått for vedlikehold. Fra og med 2024 er det KNS som skal utføre alle typer vedlikehold, service og oppgradering for både skipene og våpensystemer.

For bistand til det skipstekniske har Kongsberg Naval Services dannet en konstellasjon bestående av verftene Westcon Yards i Florø og CCB (offshorebase) ved Bergen. Westcon Yards har en stor, overbygget tørrdokk og er moderne utstyr. Oppgaver som kan gjøres ved kaikant vil legges til CCB, som ikke er langt fra Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern.

Administrerende direktør Øystein Matre ved Westcon Yards sier til Firdaposten at Westcon Florø vil spille en viktig rolle for dokking, skipsteknisk vedlikehold og ombygginger.

– Med perspektiv helt fram til 2040 har vi sikret solid aktivitet for de ansatte, og vi kan utvikle verftet og leverandørene våre i regionen i et langsiktig perspektiv, sier han.

Kongsberg har også en samarbeidsavtale med Navantia som sikrer støttetjenester fra verftet som bygget skipene.

I tillegg består konstellasjonen av WilNor Governmental Services (WGS) og Wilhelmsen Ship Management (WSM) for logistikk og terminaloppgaver. Blant oppgavene i kontrakten er også baseoppgaver.

– Gitt den geopolitiske settingen har Norge en strategisk posisjon. Mottak av allierte og deres utstyr til logistikkbaser er blant oppgavene WilNor og Wilhelmsen Ship Management vil stå for, sier Lie.

Totalforsvar

På våpensiden samarbeidet Kongsberg med andre leverandører av våpensystemer om bord, deriblant Lockheed Martin. Våpenutrustningen til fregattene omfatter blant annet NSM sjømålsmissiler, Evolved Sea Sparrow luftvernmissiler, Sting Ray torpedoer og en 76-millimeter kanon.

Lie legger vekt på at vedlikeholdsoppdragene for Forsvarsmateriell har fått en tilleggsdimensjon med totalforsvar og beredskap for Norge.

– Derfor har vi spesielt fokus på å finne lokale og regionale samarbeidspartnere – samt fra Nato-land der det er påkrevet, sier Lie til TU.

Store og mindre ombygginger

Kontraktens nøyaktige sum og omfang er ikke endelig definert.

– Kontrakten er en bunnplanke. Fartøy og våpensystemer er nå mellom 14 og 18 år gamle. Det vil komme avrop over tid, og det kan omfatte større og mindre oppgraderinger og ombygginger, sier Lie.

Oversikt og arbeidsforhold på skipsbroer er tema både inne sivil skipsfart og marinen. Det ble også diskutert i forbindelse med KNM Helge Ingstad og kollisjonen med Sola TS i 2018. I et debattinnlegg på TU skriver to forskere at brosystemer i for liten grad er utformet med navigatører og bromannskap i tankene.

Ole Andreas Alsos, som er førsteamanuensis i interaksjonsdesign ved Institutt for design på NTNU, og Frøy Birte Bjørneseth, førsteamanuensis i Human Factors ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk på NTNU, peker spesielt på sivile skip, men påpeker at plassering av skjermer var et stykke fra navigatøren på KNM Helge Ingstad og at nattsynet ble påvirket av lys fra skjermer.

Moderne brosystemer med menneske i fokus er ett av feltene til Kongsberg Maritime. Lie ønsker ikke å spekulere på om en ombygging av fregattbroene kan bli et tema.

– Det kan være aktuelt dersom Sjøforsvaret ønsker det. 17 år er lang tid. Skopene har fortsatt lenge igjen å seile. Vi vil være i dialog med dem og lytte og komme med innspill, sier Lie.