Kunstige rev utenfor Tjuvholmen fungerte ikke som forventet

– Dette bør benyttes i Bjørvika og andre steder i Oslofjorden, sa Christie til TU på telefon fra Galapagos i 2009.

Han fortalte om de kunstige revene, pyramideformede betongklosser med hull, som ble satt ut i sjøen da Tjuvholmen ble utviklet fra industri og havneområde til tilholdssted for finansfolk og andre.

Betongklossene, blåskjelltau og andre kunstige skjul for fisk og sjødyr skulle bringe livet under vann tilbake.

Nå har en en forskergruppe satt opp undervannskameraer som strømmer direkte fra revene, og Christie er blant de som har fulgt med på strømmen.

– Supervellykket har det tydeligvis ikke blitt, sier han til TU nå, denne gang på telefon fra Lofoten, før han legger til:

– Men det var en fin start.

Hummerfiskere ødela

Tauene tiltrakk seg blåskjell som renset vannet. Blåskjellene vokste seg store og falt etter hvert av tauene og ned på bunnen, der de ble mat for hummer.

Hensikten med de kunstige revene er at sjødyr og planter skal ha noe å feste seg til og gjemme seg i. I 2012 konkluderte havnedirektøren med at prosjektet var vellykket og at det var etablert hummerkolonier og observert ål og annen fisk.

– I starten kom det ganske mye hummer dit, men så begynte folk å fiske hummer. Området ble pepret med teiner en periode. Så det bidro til å ødelegge, sier Christie.

Hummerfredning

Da hummeren ble fisket opp, ble blåskjellene liggende på sjøbunnen og råtne istedenfor å bli hummermat.

– Det var først i 2023 det ble innført hummerfredningssone der, men det var dessverre ti år for seint, sier Christie.

Til tross for vernet har det blitt fisket hummer i området. Avisa Oslo kunne i oktober i fjor melde at en person fikk 15.000 kroner i bot for å ha tjuvfisket fem hummer på Tjuvholmen.

Ny type betong

Christie har jobbet mye med ulike tiltak for å gjenopplive sjøen der den av ulike årsaker er blitt brakklagt. Pyramideblokkene var blant de tidlige tiltakene som ikke var helt finjustert.

– Det var antageligvis noe feil med PHen i betongen. I dag bruker man betong tilsatt skall fra stillehavsøsters, som er en uønsket art, for å få et bedre resultat, sier han.

Den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden som helhet hjelper heller ikke på gjenopplivningen av sjøen utenfor Tjuvholmen.

Ser etter kråkeboller

Christie har blitt delvis pensjonist siden TU snakket med ham i 2009. I Lofoten driver han et hobbyprosjekt med å se etter kråkeboller med mål om å restaurere tareskogen, en idé Bellona og flere andre nylig satte i verk, men som Christie påpeker at han og Niva har drevet i mange år.

En og annen sjøanemone kan ses på strømmen fra det kunstige revet, og på strømmen fra Filipstadkaia kan man skimte en og annen leppefisk og kutlinger.

– Det har ikke gått helt som forventet, men blåskjelltauene har isolert sett fungert bra. Det er ganske mange kubikkmeter slike blåskjell renser, og sist jeg dykket der var det ganske rent vann, sier Christie.

Videostrømmen er en del av Oslomets prosjekt for å utvikle et lavkostnad undervannsobservatorium.