Korona-krise: Venter 50 prosent fall for verftene

Ekspertisen er samstemt: Effektene av korona-epidemien vil bli store og påvirke alt fra behov for sjøtransport til nykontraheringer.

De tegner et dystert framtidsbilde, som likevel har et par lyspunkt:

• Raskere digitalisering og effektivisering
• Grønne og energieffektive løsninger

Når verftene ikke får ordre, rammes leverandører og deres underleverandører igjen. Samlet vil den maritime sektoren få en nedgang på 20 prosent i 2020 og 2021. For verftene har ordreinngangen nærmest stoppet opp. Samlet vil det bli en fall på 50 prosent for året.

Hvordan det vil gå etter den tid, avhenger av hvor fort en vaksine er tilgjengelig i stort nok volum og sykdommen kommer under kontroll.

Handelsforstyrrelse

Samtidig er det usikkerhet om globalisering og verdenshandelen over havene få seg et skudd for baugen.

Blir det mer proteksjonisme og lokal produksjon, kan det bety oppsving for nærskipfart. Med internasjonale klimakrav, er grønne løsninger etterspurt.

Dette er noen av betraktningene til flere eksperter som deltok på en digital pressekonferanse i regi av tyske SMM.

Blant dem var administrerende direktør Martins Stopford, Clarkson Research, konserndirektør Knut Ørbeck-Nilssen, DNV GL Maritim, administrerende direktør Sadan Kaptanogly, rederiforeningen BIMCO, administrerende direktør Dirk Lehman, Becker Marine Systems og visepresident i SEA Europe og Cristina Aleixendri, direktør i Bound4blue, som utvikler seil for havgående skip.

Krise av nytt kaliber

Martin Stopford, har vært sjef for det velrenommerte analyseselskapet Clarkson Research i mange år. Han advarte mot å tro at verdens handel og økonomi vil ta seg opp like fort og på samme måte som etter andre kriser.

– Jeg har opplevd seks store kriser gjennom årene. Aller har vært av økonomisk og finansiell karakter. Da kommer markedet tilbake relativt raskt. Denne krisen er helt annerledes, sier Stopford.

Han har laget tre framtidsscenarier. Alle viser et kraftig fall i alle aktiviteter i varierende antall år framover. Det mest optimistiske viser to-tre år før det sakte bikker oppover igjen.

Han påpeker at også IMOs ambisjoner om å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030 og 50 prosent innen 2050 også preger framtidsbildet.

Grønn etterspørsel

Det lille oppstartselskapet Bound4blue har merket det. Cristina Aleixendri sier at de er optimister på vegne av miljø og klima, og tror pandemien kan være den utløsende faktor for enda raskere omstilling. Hun sier at det er stor nysgjerrighet rundt deres vindteknologi.

– Vi har mer enn doblet forespørslene siden nyttår og skrevet mange intensjonsavtaler. Det har tatt veldig av siden pandemien slo inn, sier Aleixerisier.

Hun tror interessen for å spare drivstoff og kostnader ligger bak.

– Ny teknologi er interessant for rederiene når investeringer raskt tjenes inn igjen, sier den unge gründeren.

Kjedereaksjon

En ringrev i bransjen er Dirk Lehman i Becker Marine og president i SEA Europe, interesseorganisasjon for verft og utstyrsleverandører. Han sier det er enkelt å argumentere for utstyr som reduserer drivstoffutgifter. Men i dag er utfordringen av et helt annet kaliber.

– Hele cruiseindustrien ligger stille, skip kanselleres og utsettes. Det er få som bestiller nye skip. Det er kritisk for mange verft. Og da går det ut over alle andre ledd i kjeden. De store konsekvensene ligger foran oss. Det kan bli skikkelig tøft, sier Lehman.

På spørsmål om hva som skjer etter krisen, svarer han at håpet ligger i grønne løsninger. Han mener at løsningene for å redusere utslipp med 50 prosent innen 2050 allerede eksisterer. Han sikter til batterier, brenselceller, hydrogen og LNG.

– Det er ikke alltid de billigste løsningene, men det er de bærekraftige. Vi må få vareeier til sette miljøkrav til shipping. Sluttkundene er villige til å betale noen flere euro for en stol når de vet at den er transportert på en bærekraftig måte, sier Lehman.

Digital effektivitet

Han mener koronakrisen har vist at digitalisering og effektivisering også er viktige elementer.

Det samme poenget trekker Knut Ørbeck-Nilssen fram.

– Shipping har tatt mange års digitale skritt på et par måneder, sier Ørbeck-Nilssen.

Han forteller at DNV GL i noen år allerede har forberedt seg på å utføre og forenkle mange tjenester med digitale verktøy kombinert med lokal tilstedeværelse.

– Vi har modernisert og digitalisert i flere år. Vi var allerede i gang med fjernløsninger. Mange inspeksjoner, undersøkelser og klassifikasjoner kan langt på vei gjøres digitalt, sier Ørbeck-Nilssen.

Slow steaming

Martin Stopford tror at verdenshandelen går ned med inntil 20 prosent. For å utnytte flåten bedre, kan skip redusere farta til 10 knop og spare enormt mye drivstoff og dermed kutte utslipp betydelig.

– Det blir mer fokus på vår egne «back yard» og lokal og regional produksjon. Nærskipsfart er forsømt. Veiene er fylt av lastebiler mens havner og kysten ligger der. Vi må benytte sjøveien i større grad. Da er null- og lavutslippsteknologi også mulig å bruke, sier Stopford.

Blindspor

Ørbeck-Nilssen poengterer at LNG og hybridisering med batterier må benyttes i større grad.

– Det er ikke nullutslipp, men LNG gir 20 prosent lavere klimagassutslipp. Det kan også være en bro over til biogass og ammoniakk, sier han.

DNV GL-direktøren overrasker med å si at autonomi er et blindspor.

– Praktisk sett er ikke autonomi på «deep sea» shipping aktuelt. Vi vil fortsatt ha mannskap om bord, men vi kan automatisere, effektivisere og gjøre seilingen sikrere, sier Ørbeck-Nilssen.

Han påpeker at både hvert enkelt skip og hele flåter kan bli mer effektive.

– Høy grad av automatisering kan gjøre både skip flåtestyring og logistikkjeden på land mye mer effektiv, sier Ørbeck-Nilssen.

Megahysteri

Stopford håper det blir en slutt på at containerskipsrederiene skal overgå hverandre i å bygge stadig større skip. I dag kan de største ta opp mot 24.000 TEU og opp mot 24 knop. Det halve er nok, mener Stopford.

– Dette har jeg skrevet om siden 2001. Jeg er ikke noen tilhenger av de veldig store skipene. Etter 12.000 TEU blir det minimal gevinst, sier Stopford.

Rederiorganisasjonen BIMCO ser ingen åpenbare tegn til at verden vil bli helt den samme etter pandemien, men at hukommelsen ofte er kort.

– Folk har en tendens til å glemme og gå tilbake til gamle rutiner. Men vi ser ingen umiddelbar vei ut nå, sier Sadan Kaptanoglu.

Hun påpeker at kriser også åpner nye muligheter.

– Vi må gripe dem. Det kan bety nye tekniske løsninger og omstilling, sier Kaptanoglu.