Komplisert reparasjonsarbeid på Nord Stream - krever rørleggingsfartøy

Bilder og video som den svenske avisa Expressen har publisert med hjelp av en drone fra norske Blueye Robotics viser omfattende skader på gassrørene Nord Stream 1 og Nord Stream 2. Så mye som 50 meter skal være sprengt bort.

Hadde det bare vært snakk om en stor flenge eller et mindre brudd, kunne reparasjonen utføres med dykkere i kombinasjon med automatisert utstyr og habitat over skadestedet, styrt fra et offshorefartøy.

Norske subsea- og konstruksjonsskip var involvert i legging av rørene både for 10 år siden da Nord Stream 1 var ferdig og fram til i fjor, da Nord Stream 2 ble ferdigstilt.

12 meter lange

Nord Stream rørledningene er satt sammen av 12 meter lange rør som er sveiset sammen, rustsikret med asfalt og deretter påført betong som beskyttelse og ekstra vekt. Deretter senkes røret i sammenhengende lengde ned mens rørleggingsfartøyet sakte går framover og nye lengder sveises og klargjøres om bord.

I Tyskland har Nord Stream AG, eierselskapet til det først gassrøret, en lagerbygning med 450 rør i 12 meters lengder i reserve.

Flere av de store norske offshorerederiene har konstruksjonsskip, utsyr og kompetanse som trengs når de ødelagte rørledningene skal repareres eller skjøtes.

Administrerende direktør Stig Remøy i Olympic Subsea, som har en flåte på åtte spesialskip for konstruksjon, reparasjon og andre avanserte oppgaver, tror skadeomfanget er for stort til at rørene bare kan repareres.

Rørlegging og skjøting

– Så vidt våre eksperter kan se, vil det kreve et rørleggingsfartøy for så store lengder. Det er mange lengder som skal sveis sammen og klargjøres før det kan senkes ned og skjøtes sammen, sier Remøy til TU.

Han sier at rørene kan ha fått langt større skader og kreve mer omfattende reparasjonsarbeider.

Selve sammenkoblingen på de to skjøtene, kan imidlertid gjøres med skip og utstyr som norske selskaper sitter på.

Da Nord Stream 1 ble laget i 2012, produserte Nord Stream Ag og TechnipFMC en video som forklarte hvordan selve skjøtingen ble foretatt under vann. Samme metode vil bli benyttet dersom røret skal repareres og settes i stand igjen.

Norske forsynings- og subseaskip var også i aksjon da ledningene ble lagt. Spørsmålet er hvor omfattende skader rørene får i de fortsatt intakte delene når de over tid blir liggende fylt med saltvann og annet som kommer inn i rørene.

Ifølge Reuters melder selskapet bak Nord Stream 1 at de kan gjøre bruk av «Pipeline Repair and Subsea Intervention» (PRSI) Pool, som bidrar med reparasjonsutstyr til sine ca. 20 medlemsbedrifter. Nord Stream 2 eies av Gazprom, som ikke er med i poolen.

Base i Haugesund

PRSI Pool leverer rørledningsreparasjonsutstyr til medlemmene som en del av et kooperativ av operatørselskaper og inkluderer blant annet Equinor og Nord Stream 1-operatøren Nord Stream AG, skriver Reuters.

PSRI Pool ble etablert i 1987 av Statoil og Hydro på «non profit-basis», ment som en forsikring den dagen det skulle være behov for reparasjoner. Equinor drifter PSRI Pool-basen på Killingøy i Haugesund.

Nord Stream 1 er eid av et sveitsiskregistrert firma. Stig Remøy sier at norske selskaper ikke vil gå i gang med noen arbeider uten å få klarsignal fra norske myndigheter med tanke på sanksjoner.

Selskaper som kan utføre reparasjonsarbeider, som blant andre Subsea 7, Technip, Reach, Oceaneering og Deepocean, vil i så fall benytte seg av norske offshoreskip med store kraner, ROV-hangar og annet spesialutstyr for konstruksjons- og reparasjonsarbeid.

Kompetanse og effektivitet

Stig Remøy sier til TU at flere norske offshorerederier har skip som er godt utstyrt for kompliserte oppgaver.

– Norske rederier har godt utstyrte og effektive skip med kompetent mannskap og dekker operatørenes behov, sier Remøy til TU.

Han påpeker at det var en rekke norske skip som hjalp til med reparasjoner i Mexicogulfen etter Katarina-orkanen i 2005 og bisto med å få kontroll på utblåsingen fra Deepwater Horizon-ulykken i april 2010.

– Vi hadde skip med ROV-er (fjernstyrte undervannsfartøy, red.anm) på stedet og kunne se bilder fra utblåsningen på ca. 1500 meters dyp i sanntid her på kontoret, sier Remøy.

Saltvannsproblem

Han sier at sjøvann som trenger inn i rørledningene, går ut over levetida.

– Jo fortere de får reparert dem, jo bedre er det, sier han.

Tyske sikkerhetsmyndigheter fortalte til avisa Tagesspiel at de tre rørene kan være ubrukelige for alltid etter sabotasjehandlingen.

En talsmann for selskapet Nord Stream AG sa et par uker eksplosjonen at reparasjon av Nord Stream 1-gassrørledningen er en mulighet så snart skadeomfanget er klart.

Eksperter på rørlegging som TU har vært i kontakt med, påpeker problemet med saltvann som trenger inn i rørene og erstatter gassen etter hvert som trykket synker. Til slutt vil det stå vann i hele rørets lengde. Det skal ikke være noen ventiler mellom utgangspunktet i Russland og mottaksterminal i Tyskland som kan isolere deler av røret.

Når gasstrykket faller, vil sjøvann med sand, silt, alger og andre organismer bli med og fylle rørene.

Plugge og tømming

Før en eventuell reparasjon må det sendes en plugg fra hver ende og isolere området som er skadet. Deretter må rørene tømmes for vann og skitt, renses og tørkes. Så lenge det ikke kommer luft til, vil ikke korrosjon kunne tære mye på røret.

Det isolerte skadestedet vil mest sannsynlig bli reparert med en kombinasjon av ROV-er og dykkere/sveisere som går ned til skadestedet i dykkerklokke og jobber tørt i et habitat (klokke/kasse med luft, med eller uten trykk). Rørene ligger på 70-80 meters dyp og er derfor tilgjengelig for dykkere.

Nord Stream 2 skal bestå av 48 tommers karbonstålrør (1,22 meter i diameter), satt sammen av 12 meter lange rørlengder, sveiset sammen, rustbeskyttet med asfalt og påført 5-7 cm betong om bord i et stort leggefartøy. Dersom røret skal repareres, må altså bruddstedet isoleres, kappes av, fjernes og erstattet med en ny seksjon. Den må sveises på eller monteres med flenser som monteres på røret på havbunnen samt på delene som skal settes inn.

I motsetning til rørene på store deler av norsk sokkel, skal Nord Stream 1 og 2 være lagt rett på havbunnen uten tildekking. På norsk sokkel blir rør gjerne lagt ned i en ferdigpløyd grøft og dekket over i områder der de kan være utsatt for skader fra fiskeredskap, ankere eller fallende objekter.