KNM Helge Ingstad – Her er bergingsoperasjonen trinn for trinn

Forsvaret har tidligere satt 25. desember som tidligste dato for hevingen av KNM Helge Ingstad som havarerte 8. november. I går meldte de imidlertid at hevingen tidligst kan starte over nyttår. I følge NTB skyldes utsettelsen hensyn til miljø og sikkerhet, komplekse operasjoner og beregninger og dårlig vær.

Forsvaret opplyser at fregatten har seget litt lenger ned på grunn av periodevis dårlig vær. Det har igjen gjort at den berører bunnen der fire av kjettingene skulle føres under.

Det er dermed for trangt for dykkerne å plassere det siste settet med løftekjettinger, og Forsvarsmateriell vurderer derfor andre muligheter for å løfte fartøyet i akkurat dette partiet.

Samtidig er det mange sikkerhetshensyn å ta fordi mange aktører er involvert samtidig. Forsvaret opplyser at til sammen tjue personer jobber med å plassere én kjetting, og gjerne med fire kraner samtidig. Hver av kjettingene som er blitt montert på fregatten, veier mellom 12 og 15 tonn.

– Det dreier seg om alt fra sikkerheten til dykkerne til forholdsregler ved å håndtere store kraner og enorme kjettinger. Fram til nå har et av de største faremomentene vært klemfare for dykkerne, opplyser Arild Øydegard, prosjektleder for hevingsoperasjonen hos Forsvarsmateriell til NTB.

• Havarikommisjonens puslespill: Slik skal de oppklare havariet (TU Ekstra)

Kjettinger og krefter

I forrige uke ble sjømålsmissilene fjernet for å hindre at de skades og for å lette fregatten, før man begynner bergingsløftet.

Kollisjonskreftene kan ha påvirket skrogets styrke og evne til å tåle kreftene fra løftet, og det er gjort nøyaktige beregninger for å kunne plassere kjetting og løftepunkt slik at ikke skroget skades ytterligere.

Så vidt TU kjenner til, bruker Forsvarsmateriell DNV GL, som også har klasset skipet, til å verifisere beregningene. DNV GL vil ikke uttale seg om sin kontrakt med Forsvarsmateriell.

BOA Management i Trondheim er tildelt kontrakten for begingsoperasjonen. Administrerende direktør Helge Kvalvik vil ikke kommentere detaljer i bergingsarbeidet, og viser til Forsvarsmateriell.

BOA har leid inn kranlekterne Rambiz (3.700 tonn løftekapsitet) og Gulliver (4.000 tonn løftekapasitet) til selve løftet. BOA benytter en av sine egne lektere til heving og transport.

Forsvarsmateriell har fått laget flere illustrasjoner som forklarer bergingsarbeidet. (Se under.)

Som TU tidligere har skrevet, vil kjettinger tres under skroget på fregatten flere steder. Hvert av kranskipene har to kraner, og med løfteåk og spredere, kan det tyde på at det blir 4x4 kjettinger. Løfteåk med spredere sørger for at belastningene treffer skroget der det er mest styrke.

• Blir dyrt: Bergingen av fregatten vil koste minst 70 millioner kroner

Slik vil hevingen foregå:

Skroget vil løftes sakte, mens vann dreneres og pumpes ut. Det er viktig å få det ut, slik at ikke vekten av vannet tynger løftet unødvendig.

Når fregatten er løftet opp til ca. 8 meter dypgang, senkes en BOA-lekter under. På forhånd er lekteren rigget med krybber og sikring slik at skroget skal ligge støtt.

Lekteren heves og fregatten blir liggende som om den var i tørrdokk. Så snart fregatten er tørr, begynner arbeidet med preservering. Sikring av materiell er tidskritisk når utstyret kommer i kontakt med luft, og starter med en gang fregatten er på lekteren.

Skroget sikres forsvarlig før tauing til Haakonsvern. Med unntak av missilfjerningen, skjer desarmering hovedsaklig når fartøyet er trygt fremme på marinebasen i Haakonsvern.

Illustrasjonene nedenfor viser trinn for trinn hvordan bergingen skal gjennomføres.

Fregatten heves opp til normal vannlinje før den flyttes inn på BOA-lekteren.

Foto: Forsvarsmateriell/Nyhetsgrafikk.no