Klima- og miljøministeren: – Nullutslippskrav er urealistisk

I Hurdalsplattformen ble det satt konkrete mål og årstall for utslippsfrie ferger, hurtigbåter, offshorefartøy og havbruk. I 2018 vedtok et samlet Storting at skip som skulle inn i de fem verdensarvfjordeneskulle være utslippsfrie. Alle årstall er forskjøvet av regjeringen.

Elise Caspersen, som er fagansvarlig for maritim i Zero, sier til TU at regjeringen åpenbart ikke følger opp egne ambisjoner.

– Regjeringen løper fra løfter. Det får to konsekvenser – vi klarer ikke å kutte egne utslipp, og næringen mister forspranget på teknologi, sier Caspersen.

Hun peker blant annet på Stortingets vedtak fra 2018 om verdensarvfjordene. Lokalt næringsliv har investert i nullutslipps båtservice, mens Norwegian Hydrogen bygget produksjonsanlegg i Hellesylt for å kunne forsyne skip. Corvus Energy har utviklet store batterier for cruiseskip og brenselceller for hydrogen.

– Næringen har forholdt seg til 2026 og utviklet teknologi. Med et pennestrøk i høst blir det endret til 2032, sier Caspersen.

Helhetsvurdering

Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) avfeier kritikken.

– Det er ikke realistisk å få til nullutslipp fra 2026. Kravet er ikke fjernet, men forskjøvet. Det må næringen forholde seg til, sier Sandvik til TU.

Han sier at regjeringene har lyttet og tatt avgjørelsen etter innspill den har fått.

– Turisme er en viktig næring for mange av dem som bor ved fjordene. Vi gjorde en helhetsvurdering. Men det er et klart signal om at kravene kommer, sier Sandvik.

Regjeringen følger heller ikke opp sin plan om å kreve nullutslipp ved nye anbud på hurtigbåtstrekninger fra 2025.

– Hurtigbåter er veldig krevende. Vi må ha teknologien på plass før vi kan sette krav, sier Sandvik, som mener at Norge har en kjempemulighet på eksport.

Fortsatt utvikling

– Norge har den mest komplette verdikjeden for bygging av hurtigbåter. Vi har et kjempestort innenlandsmarked. Men for fylkeskommunene er det en driftsutgift. Vi må se på ordningene og utfordre dem på det, sier han og nevner Nordland, der fylket eier båtene, mens driften er satt ut på anbud.

Han mener også at det må avklares hvilke teknologier som fungerer på lange avstander, batterier, batteribytte eller hydrogen.

I forslaget til statsbudsjett er det satt av 200 millioner kroner til Hurtigbåtprogrammet.

– Skrogene må også tilpasses. Skal man ha høy hastighet og ta med et antall passasjerer, må man kanskje løfte skroget opp av vannet. Det er et stort utviklingsløp, sier Sandvik.

Makt på hell

Zero stilte i programmet spørsmålet om Norge kan beholde sin posisjon som maritim stormakt og være veiviser for grønn teknologi.

Venstre-politiker Sveinung Rotevatn mener at regjeringen skyver på krav i håp om at det skal bli billigere.

– Hvis vi ikke setter fart, når vi ikke våre nasjonale utslippsmål. Nå gjør regjeringen tvert om, sa Rotevatn.

Statssekretær Even Tronstad Sagebakken (Ap) i Nærings- og Fiskeridepartementet avviste at regjeringen er passiv.

– Vi er realister. Det er for eksempel ikke hydrogen tilgjengelig langs kysten. Norge er fortsatt leden på grønn teknologi, og det skal vi fortsatt være. Det diskuterer vi blant annet gjennom Klimapartnerskapetvi har med maritim næring, sa Sagebakken.

Til tross for at næringen mener regjeringen bryter løfter, gir de ikke opp. Representanter fra Kongsberg Maritime, Yara, Siva, Höegh Autoliners og Rederiforbundet uttrykte tillit til politikerne, men påpekte at de må tørre å stå ved sine løfter.

Kan levere

Direktør for Offshore Handling Systems i Kongsberg Maritime, Marte Ellingsen Tyldum, påpekte at selskapet har nullutslippsteknologi.

– Vi har teknologien og kunder som satser. Politikerne må stole på oss og ikke endre rammebetingelser. Da får vi testet og skalert teknologien, sa Tyldum.

Direktør Marthe Solaas fra Yara Clean Ammonia var like klar i sin tilbakemelding.

– Vi har så mye kompetanse i Norge og kunder som er villige til å satse. Når vi får det til her, kan vi også eksportere, sa Solaas.

Et selskap som har turt å satse, er Höegh Autoliners. I 2021 vedtok styret å bygge verdens mest miljøvennlige bilskip. De blir spekket med norsk innhold.

– Vi investerer 15 milliarder kroner i 12 nye skip. Teknologien var ikke klar da vi tok beslutningen, men den blir det. Det som overrasker oss mest, er hvor fort utviklingen går, sa Sebjørn Dahlø, driftsdirektør i rederiet.

ETS-midler

De fire siste skipene får ammoniakkmotorer fra MAN Energy Solutions. De er fortsatt ikke kommersielt tilgjengelig, men vil bli det. Dahl etterlyser bunkringsløsning for ammoniakk.

– Det må på plass, elles blir vi nødt til bruke fossilt drivstoff. Det vil være synd, sa Dahl og håpet norske miljøer som Yara og Azane Fuels Solutions kan bidra til å finne løsninger – med hjelp fra myndighetene.

Administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges rederiforbund mener regjeringen må sørge for å holde tempoet oppe. Han viste til at Norge har gått foran med LNG, batterier, hybrid drift, metanol, brenselceller og hydrogen.

– Vi er fortsatt langt framme. Teknisk får vi det til. Nå må regjeringen sørge for å bruke inntekter fra skipsfartens utslipp via EU ETS på tiltak på norske skip, sa Hareide.