maritim
Kinesisk verftseier mener markedet trenger dem: – Vil være for dyrt
I fjor lå det an til at kinesiskbygde skip kunne få milliongebyr for å legge til havn i USA. Så ble det stille.
Forslaget var et forsøk på å tvinge fram en endring og bygge opp USAs egen verftsindustri. Det ville også rammet norsk utenriksflåte, der om lag 45 prosent av skipene bygges i Kina.
På slutten av fjoråret ble avgiftsplanene og 301-etterforskningen av kinesisk verftsindustri lagt på is.
Ni Zhimin, styreleder og største eier i verftet Zhejiang Dongpeng, mener det henger sammen med at verden trenger kinesiske verft.
– I fjor snakket alle om at amerikanerne skulle gjøre 301-undersøkelser. Men nå er det stille. Kina er verdens største skipsbyggernasjon. Og markedet trenger denne kapasiteten, sier Zhimin og fortsetter:
– Hvis Kina stopper med skipsbygging, kan man likevel ha mulighet til å bygge skipet, men det vil være for dyrt. Så dette er markedets beslutning, ikke politikk.
Tre ganger så dyrt
TU møter Zhimin på rederiet Eitzens kontorer i Oslo, der han signerer en kontrakt for å bygge to nye skip for det norske rederiet. Eitzen har fått 200 millioner kroner i Enova-støtte til å bygge skipene.
Dongpeng er et mellomstort kinesisk verft som vanligvis bygger kjemikalieskip med grønn teknologi. Zhimin er også daglig leder i rederiet Shanghai Dingheng Shipping.
Ifølge amerikanske myndigheter gjelder utesettelsen av etterforskningen av kinesisk verftsindustri i ett år. Det vil si til november i år.
– Frykter du slike hindringer fra USA?
– Jeg har en amerikansk skipseiervenn. Det han sa til meg, var at han bygde et skip i USA og at prisen var minst tre ganger så høy som i Kina, sier Zhimin.
Subsidier
Også i USAs maritime plan fra februar i år heter det at strategiske konkurrenter dominerer skipsbyggingsmarkedet og bygger skip for en brøkdel av kostnaden i USA.
I Norge var forsvarsforsker Ståle Ulriksen bekymret for Kinas skipsbyggingsdominans i fjor.
– På den ene siden er man bekymret for kinesisk spionasje, både E-tjenesten og PST advarer om dette. Samtidig gjør Norge store fremstøt mot kinesisk industri. Det er en dobbeltkommunikasjon og en frakobling som er veldig usunn, sa han til NTB i fjor.
Ulriksen mener problemstillingen fortsatt er like aktuell. Han er ikke enig i at Kinas skipsbyggingsdominans kun dreier seg om markedsmessige forhold.
– Grunnen til at de klarer å dominere er at de subsidierer over en lav sko, sier Ulriksen til TU.
Han mener at også Norge bør subsidiere eller skjerme verftsindustrien.
Kvalitet og kostnadskontroll
Havminister Marianne Sivertsen Næss varslet i mars at regjeringen skal utarbeide en ny maritim strategi, blant annet for å bidra til at norske verft kan bli mer konkurransedyktige.
– Dette blir et av mine viktigste prosjekter de neste fire årene, sier Næss i en pressemelding fra regjeringen.
Ulriksen mener den nye strategien i større grad enn før bør ta inn sikkerhetspolitiske og militære vurderinger. Helt konkret mener han at de nye standardiserte fartøyene til Forsvaret bør bygges i Norge, ikke bare utrustes, men at også skrogene bør bygges her.
Zhimin er tydelig på hva kinesiske verft skal gjøre framover.
– Jeg tror vi må gjøre en god jobb, kontrollere kostnadene og levere bra kvalitet. Kina er der, alltid, sier han.