Kan bli straffet for å støtte utslippskutt for skipsfarten: – Ubehagelig

Kravene om netto nullutslipp i handelsflåten innen 2050 ble i utgangspunktet bestemt i Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) i april i år, men landene har hatt en periode for å se gjennom dokumentene før den endelige avgjørelsen denne uken.

I forkant av avstemmingen har USA truet med sanksjoner mot dem som støtter innføringen av det de omtaler som en karbonskatt på skip.

De varslede sanksjonene inkluderer visumrestriksjoner, blokkering av fartøy registrert i disse landene fra å anløpe amerikanske havner, finansielle straffer for skip som bærer flagget til stater som støtter utslippskravene, og sanksjoner mot tjenestefolk som støtter politikken.

Det amerikanske utenriksdepartementet omtaler utslippskravet som europeiskledet og nykolonialistisk eksport av globale klimareguleringer.

– Svært ubehagelig

Reber Roald Iversen har en rådgivende observatørrolle i den norske delegasjonen og representerer organisasjonen Maritime Cleantech.

– USA nevner at de kan komme til å sanksjonere tjenestefolk som støtter og jobber for forslaget. Det kan vel bety at du blir rammet. Hvordan opplever du det?

– Det er svært ubehagelig. Jeg er nok ikke den mest utsatte, men jeg ser at andre i delegasjonen kan være mer utsatt. Disse jobber virkelig på. Og at denne fantastiske jobben skal bli straffet, synes jeg er utrolig trist, sier Iversen på telefon fra IMO-møtet i London.

Også Saudi Arabia er tydelig imot reguleringene. Norge og Kina har vært blant pådriverne.

Iversens inntrykk er at USAs beskjed har en effekt.

– Jeg oppfatter at det fortsatt er flertall for forslaget som ligger på bordet, men truslene fra USA har nok fått flere land over på deres side. Vi merker mer og mer moderering fra land som tidligere har vært veldig for forslaget, sier han.

Endret strategi

Kravene vil gjelde for skip over 5000 bruttotonn, som vil si store skip i handelsflåten. Disse står for om lag 85 prosent av alle utslipp fra skip. Det utgjør om lag 20 ganger så mye utslipp som Norges totale utslipp.

Utslippskravene vil bli strammet inn år for år fram mot 2050. I praksis vil det si at skip som slipper ut mer enn kravet må bytte kvoter med skip som overoppfyller kravene, eller betale til et fond som støtter lavutslippsteknologi. Fondets inntekter er forventet å ligge på mellom 100 og 150 milliarder kroner årlig.

Det er foreløpig lagt opp til en avstemming på fredag. Iversen forklarer at de som er imot kravene har endret strategi fra å forsøke å få flertall til å forsøke å endre beslutningsprosessen.

Landene som er imot kravene, vil innføre en uttrykkelig prosedyre i motsetning til en underforstått prosedyre. Underforstått vil det si at utslippskravene blir gjeldende for alle lands flåter med mindre en viss andel land med en viss andel av verdens skipstonnasje protesterer. Uttrykkelig vil si at hvert medlemsland må ratifisere avtalen i eget land. Kravene vil da kun gjelde for landene som har ratifisert avtalen.

Bra for Norge

Utslippskravene forventes å være bra for norsk maritim industri.

– Det er i hovedsak to ting. For rederiene våre, som ligger langt foran på implementering av klimateknologi, vil dette gi en konkurransefordel. Men den store fordelen er at vi kan eksportere klimateknologi. Der har Norge kommet langt, kanskje spesielt på batterielektriske løsninger og digitalisering, sier Iversen.

På lengre sikt kan blant annet forbrenningsmotorer på alternative drivstoff, brenselcelleteknologi, karbonfangst på skip, systemintegrasjon og drivstofftanker bli en forse for norsk maritim industri.

– Flere kommer etter, men vi er fortsatt i ledertrøya. Sånn sett kan timingen på disse kravene bli veldig god, sier Iversen.