Jobber med Trump-vennlige justeringer i skipsfartens klimakrav

I vår var det bare en formalitet som gjensto før skipsfarten kunne belage seg på å bli netto utslippsfri innen 2050. Men da landene i Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) skulle vedta avtalen, kom en rekke trusler om sanksjoner fra USA. Avstemmingen ble til slutt utsatt ett år.

Avtalen Net Zero Framework går ut på at forurensende skip betaler karbonskatt til et fond som skal støtte klimatiltak. Internasjonal skipsfart står for om lag 3 prosent av verdens klimagassutslipp, og avtalen ville gjort skipsfarten klimanøytral i 2050.

Norge spilte en viktig rolle i utviklingen av regelverket. Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) jobber for å få gjennomslag for avtalen neste år. Han mener flertallet av landene støtter rammeverket, men at utsettelsen skyldes press fra USA.

– Hvorfor skal ikke det samme presset, eller enda sterkere press, bli brukt neste år?

– Det kan vi ikke utelukke, men da er det to ting vi må jobbe med: Vi må jobbe for å se om det er justeringer eller presiseringer man kan gjøre, som vil gjøre det enklere å akseptere. Ikke en utvanning av regelverket, det er ikke aktuelt, for dette er et regelverk som skal ta oss til netto null i 2050. Men vi kan se på om det er noe som kan gjøres der.

– Hvilke justeringer og tilpasninger?

– Altså, det er aktuelt å stille seg spørsmålet om det er noe amerikanerne kan være med på, der de kan si at dette skaper muligheter for oss, sier Eriksen.

Han legger til at det andre punktet de jobber med, er å få landene som støtter avtalen til å stemme for neste år.

– En fryktelig dårlig idé

Også norske byråkrater fikk trusler fra USA i forkant av IMO-møtet, meldte Dagens Næringsliv tidligere i høst. Truslene gikk ut på at de som stemte for avtalen, kunne få handelsrestriksjoner og mulig visumnekt i USA.

– Er hanskene av nå, slik at Norge og landene som er for avtalen, også kan utøve sånn type press?

– Nei, det mener jeg er en fryktelig dårlig idé. Små land som Norge er de som er mest avhengige av at vi har skikkelige spilleregler for internasjonalt samarbeid. Hvis ikke får vi nettopp en situasjon der store land gjør som de vil og land som Norge, som er en stor skipsfartsnasjon, ikke har en plass ved bordet, sier Eriksen.

For Norges er det ventet at Net Zero Framework kan føre til økt eksport av klimateknologi for skip. Eriksen mener det bør være mulig å selge inn avtalen som en jobbskapende og verdiskapende mulighet også i USA.

– Jeg er overbevist om at vi på et eller annet tidspunkt får et regelverk for omstilling i skipsfarten. Og jeg tror ikke det ligger spesielt langt fram i tid. Men det er klart at vi traff en fartsdump i høst som vi ikke hadde sett for oss i utgangspunktet. Vi opplevde forhandlinger der det ble brukt virkemidler som vi ikke har sett før, for å få utsatt en beslutning. Det bekymrer meg. Det gjør at det ikke er en garanti for at vi får vedtatt det til neste år, sier han.

Ikke helsvart

Eriksen kom nylig tilbake fra klimatoppmøtet i Brasil, der landene heller ikke ble enige om en plan for utfasing av fossil energi.

Det er vanskelige tider for internasjonale klimaavtaler, men ikke helsvart, mener han, og trekker fram at før Brasil-møtet hadde under 70 land levert klimamål for det neste tiåret, men nå har 120 land gjort det.

Energiomstillingen går raskere enn ventet, og for skipsfarten er regelverket en større problemstilling enn teknologien, mener han.

– Sånn sett er det mange lyspunkter. Men det er litt for langt mellom lyspunktene, og det går litt for treigt... Eller en del for treigt, får vi vel si. Det er utfordringen nå, sier Eriksen.