Japan og Korea satser stort på autonome skip

Japan har demonstrert autonomi på en 222 meter lang ferge som seilte en 240 kilometer lang rute. Fergen gikk fra kai, seilte i syv timer og la til kai uten at kapteinen rørte en hendel. Demonstrasjonen var en del av et større autonomiprosjekt lansert av The Nippon Foundation i 2020.

Samme år satt Sør-Korea i gang sitt KASS-prosjekt, Korean Autonomus Surface Ship. Med offentlig støtte på ca. 1,2 milliarder kroner er målet å få et havgående skip til å seile autonomt i 2025 etter grad tre i IMOs autonomi-gradering. Det vil si at skipet er fjernstyrt, uten sjøfolk om bord.

Daglig leder Ørnulf Jan Røsdeth i Norsk Forum for Autonome Skip (NFAS) følger med på det meste som skjer på området.

To år etter

– Det er bare positivt at det forskes og utvikles autonomi i flere land og selskaper. Det er viktig for å få aksept for teknologien og regelverksutvikling, sier Rødseth til TU.

Han sammenlikner det japanske fergeseilasen med det Kongsberg Maritime har gjort på Bastø-Fosen-fergen mellom Horten og Moss i to år allerede.

Pål André Eriksen, direktør for fjernstyrte og autonome løsninger i Kongsberg Maritime, ser ikke på japanernes demonstrasjon som skremmende. Tvert imot.

Aksept og regelverk

– Vi observerer at flere initiativer har kommet et stykke på vei med å demonstrere funksjonalitet. Det ser vi på som positivt. Hvis Kongsberg var alene om å se verdien og ha autonomiprosjekter, vil det på ingen måte skje en endring og større grad av adopsjon. Fordelen med disse andre initiativene er at de også påtrykker endringer i regelverk. Det er som kjent en omfattende og tidkrevende prosess, skriver han i en e-post til. TU.

Han skriver videre at Kongsberg Maritime først og fremst har fokus på selskapets signerte forpliktelser.

– Vi stresses ikke av disse demonstratorene, sier Eriksen.

Kybernetikk og NTNU

I Norge har skipsautomasjon og autonomiforskningen lengre røtter og springer ut av kybernetikkmiljøet på NTNU, som kan se noen tiår tilbake i historien. Ut av miljøet har det sprunget ut både private bedrifter og forskere i verdensklasse som har satt Norge på autonomikartet.

I 2013 ble AMOS (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (NTNU AMOS) med støtte fra Norges forskningsråd opprettet i 2013.

NTNU AMOS driver grunnleggende forskning innenfor marin hydrodynamikk og konstruksjoner, guidance- og navigasjonssystemer, reguleringssystemer og optimalisering. Senteret ledes av professor Asgeir J. Sørensen.

Han kaller satsingen for «et voldsomt pådrag» som gir 200 studenter doktorgrad og utdanner over 800 sivilingeniører innen viktige felt for Norges maritime industri.

Containerskip og ferger

I Norge sørger Kongsberg Maritime for autonomisystemer til flere ferger og skip, både til containerskipet Yara Birkeland, Askos sjødroner og ferger som får assistanse til både dokking og kryssing av fjorder.

Vinteren 2020 begynte Bastø VI med dispensasjon fra Sjøfartsdirektoratet å teste helautonom seiling. Systemet tas etter hvert i bruk på de andre fergene på strekningen, men uten at kaptein og mannskap reduseres. Allerede på høsten 2020 ble de fleste kryssinger med Bastø VI fortatt autonomt.

IMO-kategorier

I det koreanske KASS-prosjektet er målet å seile et ombygd, stort handelsskip uten sjøfolk om bord i 2025. Skipet skal seile etter grad tre i IMOs fire-gradsskala for autonomi. (Se faktaboks.) Det betyr at det ikke skal være noen mennesker om bord, men overvåkes og styres fra et kontrollsenter på land. Grad 4 i IMOs inndeling, innebærer 100 prosent autonomi der skipenes systemer står for all navigasjon og beslutninger ut fra situasjoner og hendelser underveis.

Rødseth i NFAS er ikke så sikker på at vi vil se så mange helautonome skip som seiler rundt på de store havene uten mennesker om bord eller styr fra et kontrollsenter i nær framtid.

– Det store problemet er at det autonome skipet i så fall skal forholde seg til andre skip som i all hovedsak er styrt av mennesker som manøvrer og tar beslutninger som ikke alltid følger boka, det vil si regelverket. Vi kan nok regne med at vi vil ha folk om bord eller i det minste fjernstyring, sier Rødseth.

I Horten bygger Kongsberg Maritime og Wilhelmsens joint venture-selskap Massterly kontrollrom hvor både Yara Birkeland og Askos sjødroner skal styres fra.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har som først i verden begynt utdanning av kapteiner og personell som skal jobbe i kontrollsentre.

Selv om det er lite sannsynlig at mange skip vil seile fullstendig på egen hånd, vil autonomisystemer være uovertruffen som hjelp og støtte for kapteiner og mannskap. Det kan betyr redusert bemanning, men med bedre tid for det gjenværende mannskap å konsentrere seg om sikkerhet og vedlikehold.

Japan-demo

I det nylig gjennomførte demoprosjektet Japan, var det en ferge bygget i 2021 som foretok autonomitesting. Bak prosjektet står et konsortium med The Nippon Foundation, Mitsubishi Shipbuilding og Shin Nihonkai Ferry.

Den 222,5 meter lange fergen Solei har plass til 268 passasjerer, 154 vogntog og 30 personbiler. Med en maksfart på 28,3 knop seiler den mellom Shinmoji (Fukuoka) og Yokosuka (Kanagawa) på 21 timer. Under autonomitesten var seilasen på bare 130 nautiske mil (240 km), fra Shinmoji i Nord-Kyushu til Iyonada. Skipet lai fra kai med manøvrering som innebar både bakking og 180 graders sving. Autonomisystemet Super Bridge-X er utviklet av Mitsubishi Shipbuilding og omfatter sensorer, kameraer og infrarødkameraer for å detektere og styre unna andre skip og objekter, motorovervåking og datasikkerhetssystem for å hindre at andre kan hacke seg inn og ta kontroll.

Konserndirektør i Mitsubishi Shipbuilding, Naoki Ueda, sa etter demonstrasjonen at prosjektet hadde satt fart i utviklingen av fullt autonome skipsnavigasjonssystemer som bruker mange avanserte teknologier, inkludert kunstig intelligens.

– Vi vil fortsette å utvikle teknologier ved å bruke den verdifulle kunnskapen oppnådd for å oppnå sikkerhet og høykvalitetstjenester for passasjerferger, som spiller en viktig rolle i å støtte sjøtransport i øynasjonen Japan, sier Naoki Ueda.