Innfører VMS for alle fiskefartøy. «Bøtte over antenne»-triks vil ikke lenger fungere

Denne uken ble det vedtatt at alle fiskefartøy, uansett størrelse, må ha VMS (Vessel Monitoring System) om bord. Tiltaket er et av flere nye regler for å hindre fiskerikriminalitet.

VMS er en samlebetegnelse for en gruppe sporingsteknologier som er sikrere enn satellittbaserte AIS (Automatisk identifikasjonssystem), som allerede er utbredt.

Et problem med AIS er at ingen vet hvor fartøyet befinner seg hvis ingen mottar signalet fra senderen. Det er heller ikke mulig å i ettertid finne ut hvor fartøyet har vært. I høringsnotatet for vedtaket beskrives flere tekniske feil som kan føre til at AIS-signalet går tapt. Og hvordan AIS-signalet bevisst kan manipuleres:

«Det er også mulig at systemet bevisst manipuleres til å ikke sende signaler for eksempel ved at sender slås av eller at «det settes en bøtte» over antennen.»

Bøttetrikset skal ikke fungere med det nye systemet.

Lagrer data

VMS-systemer bruker gjerne en kombinasjon av satellittdata og mobilnett for å registrere posisjon og kommunisere med myndighetenes kontrollsenter. I motsetning til for AIS er det krav om at VMS skal kunne lagre data. Hvis fiskebåten mister signalene, lagres posisjonsdataene om bord og sendes til land når båten er innenfor rekkevidde igjen.

I tillegg skal systemet sende feilmeldinger automatisk til fiskerikontrollsentralen. Feilmeldinger kan være at antennen er blokkert eller at strømmen går.

VMS er også et lukket system som kun sender signaler mellom kontrollsystemet og fartøyet, mens AIS-signalene kringkastes til alle. Myndighetene jobber mot at posisjonsdataene skal bli offentlig tilgjengelige, men for mindre fiskefartøy, som gjerne bare har én person om bord, kan det gå ut over personvernet.

– Enorm teknologiutvikling

VMS er allerede pålagt for de 550 største fiskefartøyene, men med regelendringen kommer det til å være påkrevd for i underkant av 6000 fartøy.

– Dette åpner for en enorm teknologiutvikling av mindre, portable enheter. Krilltrålere i Sørishavet har naturligvis et helt annet behov enn båtene som drar rett utenfor moloen for å fiske, sier Fiskeridirektoratets seniorrådgiver Jens Wathne.

Vedtaket innebærer også at mengden data øker betydelig. I dag overføres posisjonsdataene hver time. det økes til hvert tiende minutt under det nye regimet. Årsaken er at mindre fartøy gjerne fisker raskere enn store fartøy.

Ligner annet system

Jan Erik Skjønsberg, teknisk sjef i utstyrsleverandøren Radio Holland Norge, har lang erfaring med VMS. De første systemene ble installert rundt år 2000, og på mange måter er det samme system som brukes på blant annet fraktefartøy.

– Den samme teknologien brukes på LRIT (Long range identification and tracking), så alle fartøy har den type sporing. Men for andre fartøy rapporteres det kun hver sjette time. For fiskefartøy rapporteres det hver time, og i framtiden blir det trolig økt til hvert tiende minutt, sier Skjønsberg.

Mer digitalisering

Det innføres en rekke tiltak mot fiskerikriminalitet i tillegg til kravet om VMS:

• Etablere et nytt offentlig og privat samarbeid som koordinerer arbeidet med digitale løsninger. Samarbeidet skal bidra til enklere innsamling og bedre bruk av data (OPS Fiskeri)
• Innføring av rapportering av aktivitets- og posisjonsdata fra alle fartøy (besluttet).
• Innføring av automatiserte veiesystemer på fiskemottakene (høres i 2021).
• Automatisert registrering fra havet (for eksempel automatisere fangstberegningen fra fiskefartøyene, piloter og utviklingsprosjekter gjennom OPS Fiskeri).
• Rapportering av journal fra fiskemottak (løsninger vurderes i OPS Fiskeri)Elektroniske fraktbrev, sporbarhet fra fjor til bord: tiltak som utredes og utvikles innenfor ramme av OPS Fiskeri.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen presenterte tiltakene på en pressekonferanse på onsdag.

VMS-kravene gjelder fra 1. januar 2022 for fartøy ned til 11 meter. Fra 1. september samme år innføres det for fartøy mellom 10 og 11 meter, og fra 1. juli 2023 skal alle fartøy ha VMS.

– Kontroll på kaiene og i mottakene er viktig, men ikke nok. Vi kan ikke basere kontrollen på at offentlig ansatte skal stå og overvåke de næringsdrivende hver gang de losser fisk. I stedet må vi la teknologien dokumentere at alt går rett for seg, sier Ingebrigtsen i en pressemelding.