Hydrogensatsing: SV vil overkjøre regjeringen

Nå vil SV sette seg til forhandlingsbordet med regjeringen og forlange 1 milliard kroner fordelt over tre år for å få i gang produksjonskapasitet på 25.000 tonn hydrogen i Norge.

– Vi trenger en nasjonal satsing. Det er viktig å oppskalere produksjon som kan sikre at maritim næring får tilgang på det grønne hydrogenet – produsert med differansekontrakter. Da fjerner vi høna-og-egget-diskusjonen, sier Lars Haltbrekken, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Han regner med støtte fra flere partier på Stortinget, deriblant Høyre.

Skipsfart vil bruke hydrogen og ammoniakk som nullutslippsdrivstoff. Det er nødvendig dersom Norge skal klare å halvere utslipp fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030.

Produsenter vs. rederier

Flere rederier og vareeiere har planer om å bestille hydrogen- eller ammoniakkskip, men trenger garantier for at drivstoff er tilgjengelig til en konkurransedyktig pris.

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt skipsfartsprogram sier at innføring av differansekontrakter kan utløse mange nye skipsbyggingsprosjekter.

– Vi har flere gryteklare prosjekter som bare venter på en avklaring. Rederiene og vareeiere må vite at de kan få grønt drivstoff som kan konkurrere på pris med fossilt drivstoff, sier Mjøs til TU.

Han mener at SV burde sørget for at differansekontraktene går til rederier og vareeiere.

Kjøperne av drivstoffet, de fem hydrogenknutepunktene som har fått støttetilsagn fra Enova, er enige i å prioritere denne innretningen, sier Mjøs.

– Vi har regnet ut at det vil være snakk om akkumulert maksimalt to til tre milliarder kroner fram mot 2030. Det tar to–tre år fra investeringen besluttes til skipene er ferdig bygget og begynner seilinger. Det er dermed ikke mange skip totalt vi snakker om, sier Mjøs.

Midlertidig

Såkalte «differansekontrakter» betyr at staten dekker gapet mellom dagens billige fossile drivstoff og dyrere nullutslippsdrivstoff i en kort mellomperiode.

Tilhengere av differansekontrakter påpeker at både forrige og nåværende regjering har sagt at CO₂-avgiften skal opp til 2000 kroner tonnet i 2030. Da vil nye fossilfrie drivstofftyper kunne ta opp konkurransen og statens utgifter til differansekontrakter bli null.

Pause

Ett av prosjektene som venter på en avklaring av blant annet differansekontrakter, er Green Bulk.

Heidelberg Materials og Felleskjøpet Agri inngikk i 2022 en langtidskontrakt med Egil Ulvan Rederi om å leie et nullutslipps bulkskip, Greenbulk. Skipet skal frakte stein og byggematerialer fra Sørvest-Norge til Østlandet og korn fra Felleskjøpet motsatt vei. Nå er prosjektet satt på pause.

– Differansekontrakter er ikke avgjørende, men hadde absolutt vært en fordel sammen med en ordning for investeringsstøtte, sier Lars Erik Marcussen, prosjektleder for logistikk i Heidelberg Materials North Europe.

Lars Haltbrekken håper Felleskjøpet Agri og Heidelberg Materials nå får den avklaringen de trenger for å puste liv i prosjektet igjen.

Grønn omstilling

Hydrogen og ammoniakk, som lages fra hydrogen, er sett på som ett av de beste alternative drivstoff for å kutte utslipp for skipsfart. De store motorprodusentene kan levere forbrenningsmotorer som kan gå på ammoniakk, og brenselceller som lager strøm er på full fart ut i markedet. Norled-fergen MF Hydra var i mars verdens første som går på hydrogen og brenselceller.

Allerede ved fjorårets budsjettforhandlinger fikk SV og resten av Stortinget inn et anmodningsvedtak der regjeringen i løpet av 2023 skulle utrede et system for differansekontrakter for hydrogen. Det gjorde ikke regjeringen.

I steder svarte Olje- og energidepartementet at regjeringen ikke vil innføre differansekontrakter, men at norske aktører neste år kan søke om støtte fra EUs hydrogenbank (EHB). Hydrogenbanken vil gi konkurransebasert støtte per kilo hydrogen produsert, uten å ta hensyn til småskalaproduksjon og infrastrukturkostnader.

Det vil bety at norske produsenter, rederier, befraktere og andre må konkurrere mot aktører fra de 27 EU-landene og de to øvrige EØS-nasjonene. Norge har heller ikke laget et «back up-system» for dem som ikke får EHB-midler. Det har flere EU-land gjort.

Narve Mjøs er frustrert.

– Med en hydrogenbank, uten differansekontrakter, vil vi trolig se eksport av hydrogen, men uten omstilling av norsk skipsfart. Norge vil nok en gang bli en ren råvareleverandør – tilsvarende olje, gass, og fisk, sier Mjøs.

Stortinget presser regjeringen

Haltbrekken mener det er hårreisende at Norge skal overlate norsk hydrogensatsing til EU. Han håper på full støtte fra andre partier på Stortinget.

– Nå trenger vi hjelp fra alle gode krefter. Det holder ikke å lene seg på EUs hydrogenbank. Norge må stå for sin egen nasjonale satsing, sier Haltbrekken til TU.

Liv Kari Eskeland fra Høyre støtter SV. Hun reagerte kraftig da hun i et skriftlig svar fra olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) fikk beskjed om Norge heller ikke har en plan B dersom norske prosjekter ikke når opp i konkurransen om midler fra EHB.

– Dette slår jo beina under hele hydrogen- og ammoniakksatsinga. Det er ikke til å undres over at rederiene nå er i villrede når nybygg skal bestilles, har Eskeland tidligere sagt til TU.

Grønn eksportmulighet

LO og NHO har sammen med en rekke bedrifter og organisasjoner fra ulike deler av hydrogen-verdikjeden laget et felles forslag til en norsk hydrogenstrategi, som ble levert regjeringen i juni 2023.

Her anbefales bruk av differansekontrakter og en ambisjon om å produsere 250.000 tonn grønt hydrogen for det grønne skiftet i Norge fra 2030. I tillegg anbefales produksjon av 2 millioner tonn hydrogen per år for et europeisk og globalt marked.

– Med andre ord anslår man et eksportmarked som er det mangedoble av markedet for grønn omstilling av Norge. Det går vi glipp av om regjeringen ikke snur og legger opp til å få nasjonal kontroll på satsingen, sier Mjøs.

Tysk skuffelse

Også Norsk-Tysk Handelskammer reagerer. Norge og Tyskland har inngått strategiske avtaler om hydrogensamarbeid.

Norsk-Tysk Handelskammer skriver i en pressemelding at forslaget til statsbudsjett for 2024 er en skuffelse for hydrogenindustrien. Handelskammeret skriver at differansekontrakter kan være et avgjørende verktøy for å fremme utviklingen av et innenlands hydrogenmarked. Arbeidsgruppen for hydrogen i Norsk-Tysk Handelskammer mener at det mangler et klart signal for både norsk og tysk industri.

– Å støtte etableringen av et norsk hydrogenmarked og en tilhørende verdikjede ved å stimulere til de første større industriprosjektene, er et nødvendig skritt for å kunne delta i internasjonale energipartnerskap i fremtiden. At Norge gir fra seg initiativet på dette tidspunktet, vil også påvirke det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Tyskland, sier Thorsten Herbert, talsmann for arbeidsgruppen.