Hybridkrig mot sjøkabler: Dansk gigant klar med mottiltak mot mystiske skip

Rundt lunsjtider 26. desember 2024 begynte de røde varsellysene å blinke hos Fingrid, som driver det finske transmisjonsnettet og er Finlands svar på Energinet.

Strømkabelen Estlink 2 mellom Finland og Estland ble rammet av en feil, som politiet i både Finland og Sverige senere har etterforsket som sabotasje.

Kabelbruddet var en av årsakene til at NATO iverksatte overvåkningsoperasjonen Baltic Sentry, som har som oppgave å beskytte kritisk infrastruktur.

Nå lanserer den danske kabelgiganten NKT en ny løsning som samler flere overvåkningsteknologier i én plattform. Målet er å varsle kabeloperatører og myndigheter om mistenkelig aktivitet nær undersjøiske høyspentkabler.

– Vi integrerer nå alle sensorinnganger i en felles digital plattform som kjører i sanntid. Det gjør oss i stand til å advare skip som befinner seg nær høyspentkabler og viser unormal atferd, sier Stefan Persson, direktør for NKT Cable Monitoring Systems, til ResilienceTech, Ingeniørens nyhetsbrev om beredskap og kritisk infrastruktur.

Dersom skipenes atferd blir mistenkelig nok, kan kabeloperatøren enten sende en advarsel direkte til skipet via VHF-radio eller varsle myndighetene om situasjonen.

Samler sensorer i sanntidsplattform

Overvåking av høyspentkabler på havbunnen er ikke noe nytt. De siste 20 årene har NKT brukt ulike sensorer til å overvåke tilstanden til kablene. Først kom temperatursensorer, kjent som Distributed Temperature Sensing (DTS), og for 15 år siden ble akustiske sensorer (Distributed Acoustic Sensing, DAS) introdusert. Begge sensorene fungerer ved å sende laserlys gjennom en fiberoptisk kabel koblet til strømkabelen. Ved å måle variasjoner i det reflekterte lyset kan både temperatur og vibrasjoner beregnes.

Overvåker uvanlige skipsbevegelser

For to år siden begynte NKT også å overvåke skipsfarten nær undersjøiske kabler.

Det er ikke uvanlig at skip passerer over høyspentkabler på havbunnen – det skjer daglig. Men NKT overvåker trafikken for å identifisere skip med uvanlig atferd.

– Det kan være skip som seiler sakte fordi de fisker eller har en unormal rute. Dersom de kommer for nær kablene, utløses en alarm som sendes til skipet, for eksempel via VHF-radio, sier Persson.

Det samme skjer dersom et skip slår av sin AIS-transponder, slik at det ikke lenger viser sin posisjon og rute for omverdenen.

I første omgang blir skipet kontaktet direkte for å varsle at det nærmer seg en undersjøisk høyspentkabel. Hvis det ikke reagerer på alarmen, kan NKT eller kabeloperatøren varsle myndighetene, for eksempel Sjøforsvaret, som har ansvar for maritim overvåking i Danmark.

– Når vi sender en advarsel til et skip, opplever vi ofte at det ikke svarer oss direkte, men at det raskt endrer kurs. På den måten har alarmene en effekt, fordi skipene forstår at vi holder øye med dem, sier Persson.

Overvåking skal virke avskrekkende

1. desember 2024, bare noen uker før det siste store kabelbruddet i Østersjøen, tiltrådte Søren Kjeldsen som ny sjef for Sjøforsvaret i Danmark. På en konferanse om overvåking og beskyttelse av kritisk infrastruktur i regi av Dansk Erhverv i mars, etterlyste han tiltak som ikke bare handler om overvåking, men også om avskrekking.

– Avskrekking er et viktig aspekt og en nøkkel til å håndtere dette området. Vi kan ikke bare seile rundt og reparere kabler hver gang de blir ødelagt, sa Kjeldsen.

Han understreket at kabeloperatører og myndigheter må gjøre det klart at de følger med på situasjonen og vet hvilke skip som opererer i nærheten av kritisk undersjøisk infrastruktur.

I fremtiden kan slike alarmer settes enda mer presist, ettersom NKT nå samler all sensordata i én plattform.

– Sammen med operatøren definerer vi en rekke regler for hva som regnes som normal aktivitet, og hva som avviker fra dette og bør utløse en alarm. For eksempel kan svært saktegående skip – i området rundt to knop – være en indikasjon på at det fiskes fra fartøyet, sier Persson.

Han understreker at det er kabeloperatøren, og ikke NKT, som bestemmer hvem dataene skal deles med.

– Sanntidsdata om høyspentkablenes posisjon og akustiske signaler kan være svært verdifulle for Sjøforsvaret, sier han.

Økende bekymring etter Nord Stream-sabotasjen

Siden Nord Stream-sabotasjen mot gassledningene i Østersjøen i 2022 har det vært en rekke skader på undersjøiske kabler – både strømkabler, fiberoptiske kabler for bredbåndskommunikasjon og rørledninger for gass og olje i Østersjøen og Nordsjøen.

De fleste angrepene har imidlertid vært rettet mot fiberoptiske kabler for bredbånd. Disse er mindre og ligger ofte rett på havbunnen, mens høyspentkablene er tykkere og vanligvis gravd flere meter ned i havbunnen.

Selv om det kun er kjent én sabotasjeaksjon mot høyspentkabler de siste årene, er den økte sikkerhetspolitiske trusselen nok til at mange kabeloperatører nå ønsker å styrke overvåkingen.

– Vi opplever stor interesse for å oppgradere overvåkingssystemene for høyspentkabler. Det gjelder ikke bare i Østersjøen, men i hele Europa og USA, sier Persson.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.