Hun skal sørge for at Norge er en maritim supermakt

Det burde være en jobb hun er godt kvalifisert for. Hun tok en doktorgrad i kybernetikk i matematisk modellering av undervannsfarkoster med robotarmer.

Det kan høres enkelt ut, men det er et hav av faktorer som kommer inn og påvirker hverandre, både eksterne og innbyrdes – og alt mens farkosten beveger seg.

– Når farkosten, ROV-en, står i ro og armene skal bevege seg for å gjøre et eller annet arbeid, vil robotarmens bevegelser påvirke ROV-en, den vil indusere bevegelser, og så har du strøm i vannet i tillegg. Det er mye hydrodynamikk og beregninger som skal til, sier Schjølberg med stor innlevelse. Her er hun på hjemmebane.

Teknologitoppen

Simuleringene ble foretatt av en datamaskin. På den tida hadde de mye datakraft på NTNU. Dette var på 90-tallet og de fleste som levde da trodde vel at vi var på toppen av en teknologipyramide. Sett i ettertid var det nok et godt stykke nede på pyramiden.

– Simuleringene vi foretok i 1996 tok mange dager. Da min første stipendiat satte i gang en tilsvarende simulering i 2017, tok det sekunder. Det er helt fantastisk. Utviklingen går veldig fort framover, sier Schjølberg.

Sett i ettertid må hun le litt av hvordan de tenkte om hvor de sto i den tekniske evolusjonen.

– På 90-tallet trodde vi at vi hadde løst det vi kunne på robotikk. Det var veldig feil, sier hun med et stort smil.

Foran og fortere

Nå gleder hun seg over å ta tak i en svært viktig oppgave som skal føre til at dagens teknologi snart er gårsdagens og sørge for at Norge kjører først og fortest i det maritime kappløpet.

Schjølberg er pekt ut til å lede arbeidet med en ny, oppdatert Maritim21-strategi. Den nye strategien skal utarbeides innen utgangen av 2021 som en oppfølging av stortingsmeldingen om maritim næring: «Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring».

Mandat

Mandatet kan ta pusten fra enhver. Her er et lite utdrag:

• Strategigruppen skal utarbeide forslag til en helhetlig, samlet og godt forankret strategi for forskning, utvikling og innovasjon for maritim næring. Strategien skal gi en særlig gjennomgang av teknologi og forskningsmuligheter knyttet til grønn skipsfart og digitalisering. Forslaget skal gi strategisk retning og overordnede vurderinger.
• Strategien skal peke på kunnskapsbehov for maritim næring langs hele verdikjeden fra forskning til kommersialisering.
• Målet med strategien er å stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig vekst og verdiskaping, økt konkurranseevne og eksport fra maritim næring, og realisering av det maritime potensialet i utviklingen av grønn skipsfart og digitale løsninger

(Om ikke dette er nok, siteres det litt lenger ned fra mandatets «Skal» og «Bør»-oppdrag.)

Det slår imidlertid ikke pusten ut av Schjølberg. Dette elsker hun. Kombinasjonen av forskning, utdannelse, samarbeid akademia og næringsliv. Det er i slike skjæringspunkt det norske miljøet blomstrer.

Stormakt

Premisset for arbeidet i Maritim 21 er at Norge er en maritim stormakt og skal forbli det.

– Teknologi er muliggjørende, sier Schjølberg.

Hun filosoferer litt over hva som har skjedd de siste 20 årene og hva som kan være oppnådd 20 år fram i tid. Fra fasttelefoni til enkle mobiler til de kort tid etter har enorm datakraft. Fra små USB-stikk med noen kilobyte lagringskapasitet til uendelige mengder data i «skyene».

– Det er skremmende og spennende, sier hun.

Hun må innrømme at det er uhyre vanskelig å spå om framtida for maritime næring og hvilke teknologier og løsninger som vil bli viktig og avgjørende. Det er lett å tenke videre i de baner vi jobber i dag.

– Det blir mer elektrifisering, den utviklingen fortsetter i all transport. I tillegg vil vi samle inn mer data fra sensorer og utstyr som vi vil lagre og kunne bruke til maskinlæring og utvikle kunstig intelligens. Digitalisering og bruk av data blir viktig om bord for bedre drift og optimalisering samt til design og planlegging av neste generasjon teknologi, skip og farkoster, påpeker hun.

Samarbeid på tvers

Schjølberg er professor i marin kybernetikk og dekan ved Fakultetet for informasjonsteknologi og elektroteknikk på NTNU. Det er kombinasjon av fag på tvers som danner grunnlaget for Norges solide posisjonen innen autonome skip og operasjoner.

Schjølberg har siden doktorgraden jobbet både med forskning i Sintef, autonomi i AMOS (senter for autonome operasjoner og skip) samt ledet Havromsatsingen ved NTNU før hun ble fakultetssjef. Bredden i hennes erfaring kommer godt med når mandatet til Maritim21 er både bredt og dypt.

Trenger flere kvinner

Hun synes det er veldig spennende å se på mulighetene for å koble kunnskap om havet og digitalisering. Det er likevel ikke uten utfordringer – hvorav rekruttering av mennesker med IT-utdannelse er ett av dem. Maritim næring trenger gode digitale hoder, men må konkurrerer med mange andre bransjer.

– Vi må synliggjøre maritim næring og hvor spennende det er å jobbe i den, sier Schjølberg.

En annen bekymring er at det er for få kvinner som tar relevant utdanning og som så velger en karriere i tilknytning til hav og sjø. Hun håper digitalisering og det grønne skiftet kan virke lokkende.

Et lyspunkt er søkertallene til et nytt bachelorstudium i Elektrifisering og digitalisering, som går rett i kjernen på det viktigste arbeidet framover.

– Vi fikk masse søkere til faget og over 20 prosent kvinner. Vi må få flere jenter til å velge IT, da øker vi også rekrutteringsgrunnlaget, sier Schjølberg.

Hun tror trivsel både under utdanning og i jobb er nøkkelen. -Men jeg har ikke noe svar på hvordan vi kan oppnå det, sier hun litt betenkt.

Alle skal med

Schjølberg mener at NTNU og andre universiteter og utdanningsinstitusjoner har en viktig rolle i den digitale omveltningen i samfunnet. Mens de fleste av oss i vill begeistring strømmer til butikken for å skaffe oss 5G-telefoner og næringslivet begynner å glede seg over mulighetene det gir, er forskerne godt i gang med 6G og 7G. Skal næringslivet henge med i svingene, er det behov for etter- og videreutdanning.

– Alle skal med. Universiteter og høyskoler må bli flinkere på å tilby både etter- og videreutdanning. Det er en spennende tid vi lever i, det er så mange muligheter, sier Schjølberg.

Selv blir hun inspirert av å jobbe med utdanning av unge, lovende. – -Det er så mange flinke og engasjerte unge mennesker. Det er veldig inspirerende, sier hun.

Ikke minst er de unge opptatt av miljø og bærekraft.

Det grønne skiftet i maritim næring og bærekraft handler ikke bare om teknologi, skrogformer, autonomi, motorer, drivstoff og energisystemer.

– Vi må ikke glemme materialer og gjenbruk. Sirkulærøkonomi og ressursbruk er veldig aktuelt, spesielt når alt blir mer og mer elektrifiseres og vi trenger mye kobber. Vi må tenke ressursbruk, helt fra designfase, sier Schjølberg.

H₂ og NH₃

Hun har i det siste jobbet mye med hydrogen og ser det som mest aktuelt som drivstoff for å kutte utslipp fra deep sea-fartøyene.

– Jeg har tro på hydrogen i shipping. Det kan være en av løsningene sammen med ammoniakk, sier hun.

For Norge og land med mye fornybar energi, er elektrolyse av vann en egnet måte å framstille hydrogen og ammoniakk, mens det andre steder må reformers fra naturgass, men med fjerning og lagring av CO₂.

Schjølberg er pragmatisk og mener vi må innse at det vil bli brukt fossile drivstoff i shipping i mange år framover, men i større og større grad i kombinasjon med andre løsninger. Det vil si hybride versjoner med batterier og brenselceller.

Norge er i en heldig posisjon som har lang kyst og mye nærskipstrafikk som kan brukes til eksperimentering og forskning, demo- og pilotering før det eventuelt kan skaleres opp for havgående og langtrekkende skip.

Ikke alt kan simuleres

I mandatet til Maritim21 står det at «Målet med strategien er å stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig vekst og verdiskaping, økt konkurranseevne og eksport fra maritim næring, og realisering av det maritime potensialet i utviklingen av grønn skipsfart og digitale løsninger.»

For forskningens del er Trondheim en navle, men ikke uten noen lodotter. Det må det gjøres noe med.

I årevis har det vært planer om å bygge ut og fornye det marintekniske forskningssenteret i Trondheim. Allerede i 2005 ble de første planer lagt. I dag er slepetanken og havromslaben til Sintef Ocean på Tyholt og NTNUs egne anlegg og laboratorier enda mer nedslitte og modne for oppgradering og fornyelser.

Ocean Space Center

Schjølberg er ikke i tvil om at en oppgradering er nødvendig for å holde Norge i en lederrolle.

Skipsteknologi, energisystemer, motorer, olje- og gassindustrien, havvind, oppdrett og fiskerier. Alle er avhengige av moderne laboratorier.

– Det er ikke mulig å simulere alt. Laboratoriene på Tyholt har vært helt avgjørende for utviklingen av våre olje- og gassinstallasjoner, infrastruktur og oppbyggingen av et sterkt kompetansemiljø, ser Schjølberg.

Går alt etter planen, kan spaden stikkes i jorda for det nye Ocean Space Laboratories i 2022. Det har vært en lang og krevende prosess å overbevise politikere - og ikke minst økonomene som har kvalitetssikret prosjektet – at det er samfunnsøkonomisk helt nødvendig å ha moderne laboratorier og basseng til modelltesting.

I tillegg til den direkte aktiviteten, som skaffer den maritime industrien fortrinn, er et slikt senter vesentlig for utdanning av nye generasjoner. Verdien av å ha de best utdannede er heller ikke så lett å sette i kroner og øre.

Knoppskyting

– Når du har et slikt senter, vil det skalle av og bli mye spin-offs også, påpeker Schjølberg.

I en kronikk skriver hun:

«Når vi i Trondheim skal få et nytt Ocean Space Senter, er det langt mer enn nye laboratorier for forsøk i tank. Et slikt senter skal også bli senter der nye ideer og bedrifter kan vokse fram. Målet er at studenter fra mange fagområder kan bli inspirert i Ocean Space senter og bidra til verdiskapning også innen IKT, elektrifisering og elektroniske systemer.»

På spørsmål om hun kan trekke fram noen suksesshistorier fra sitt eget fagfelt, er hun rask til å svare: Autonomi.

– Den jobben man gjorde i sin tid ved å koble sammen kybernetikk og marin teknikk har gjort oss ledene på autonomi og vi har destørste forskningsmiljøene i verden på feltet, sier Schjølberg.

Når historien en gang skal måle suksessen til maritim21, er det forhåpentlig enda flere suksesshistorier å skrive om.

«Skal» og «Bør»

Det er en omfattende jobb Maritim21-styringsgruppen har å jobbe med. I Mandatet er det listet opp helt konkrete bestilling og noen ønsker:

Strategien skal:

• Gi en særlig gjennomgang av teknologi- og forskningsmuligheter knyttet til grønn skipsfart og digitalisering i maritim næring.
• Identifisere potensielle muligheter grønn skipsfart og digitalisering vil gi for økt verdiskaping i, og eksport fra, norsk maritim næring, samt hvilken betydning en slik utvikling kan ha for innretningen av forsknings- og innovasjonstiltak i næringen.
• Inneholde anbefalinger til prioriterte tema/innsatsområder innenfor forskning (grunnforskning, høyere utdanning, næringsrettet forskning, demonstrasjon og kommersialisering), utvikling og innovasjon (inkludert forskningsinfrastruktur).
• Beskrive potensielle muligheter og utfordringer for maritim næring gjennom økt internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid.

Strategien bør:

• Gi innspill om forhold som påvirker maritim nærings evne og muligheter til å utvikle og ta i bruk null- og lavutslippsløsninger og nye digitale løsninger som for eksempel offentlige reguleringer, internasjonalt regelverk og cybersikkerhet.
• Drøfte hvilke virkninger strategiens anbefalinger kan få for andre sektorer, samt hvordan utviklingen i maritim sektor kan bli påvirket av sentrale utviklingstrekk i andre sektorer.
• Drøfte hvordan covid-19-pandemien har påvirket maritim forskning, utvikling og innovasjon og hvordan strategien kan bidra til å møte utfordringene pandemien skapt.