Hun har avvist 84 utviklingssøknader i havbruk. Håper å unngå søksmål

Av de 104 søknadene om utviklingstillatelser i havbruksnæringen, sier Anne Osland, Fiskeridirektoratets ansvarlige for ordningen, at hun har avvist 84–85. Innen utgangen av dette året skal alle klagene være førstegangsbehandlet. Hittil har ingen av søkerne gått rettens vei, og Oslands mål er å komme gjennom prosessen uten søksmål.

– Vi er lettet over å ikke ha fått noen søksmål så langt. Søksmål er krevende. I min erfaring er det ingen som vinner en rettssak, spørsmålet er om man taper lite eller mye. Det er ikke et uttalt mål at vi skal unngå søksmål, men jeg håper vi klarer å bli ferdig uten. Men vi leser aviser vi òg, og vi ser at noen er veldig fortørna. Vi tar ikke noe for gitt, sier hun til TU.

Dårlige ideer har også verdi

Utviklingstillatelsene er særtillatelser der nye konsepter som innebærer betydelig innovasjon, kan få tildelt gratis oppdrettskonsesjoner. Det kan være snakk om verdier for flere hundre millioner. Ordningen har pågått i fire år og søknadsfristen var i slutten av 2017.

Tidligere i høst fikk ordningen kritikk i en rapport fra Fridtjof Nansens institutt som hevdet konseptene var for dyre, og at de aldri ville blitt realisert om de ikke ble subsidiert med gratis tillatelser. «One hit wonders» ble konseptene kalt.

– Rammene for ordningen sier at dette er en ordning for de store prosjektene, de som er så kostbare at man ikke kan forvente at næringen alene tar de løftene. Det ligger litt i sakens natur at dette er større prosjekter. Normal forståelse av begrepet one hit wonders er at det bare er et blaff. Jeg føler meg ikke så truffet av det. Jeg opplever at de som er i gang, er veldig seriøse. Samtidig har vi ikke satt noe krav om suksess, og i det ligger det en erkjennelse av at om man har gjort det man har sagt man skal gjøre, og man har registrert på en systematisk måte at dette er en ordentlig dårlig idé, så sier ordningen at det også har en verdi. Jeg synes det er vanskelig å forholde seg til kritikken om at vi har bommet så totalt, sier Osland.

Prioriterer ikke de børsnoterte

Samtidig får hun kritikk for å ikke dele ut mange nok tillatelser. Sist fra Wenberg Fiskeoppdrett, som først fikk tilsagn om tillatelse, men som mistet den etter å ha endret konseptet. Styreleder Geir Wenberg mente saksbehandlingen var en parodi. Flere har også kritisert direktoratet for å prioritere børsnoterte selskaper og de mest kostbare prosjektene.

– Familien Bekkeli som står bak konseptet Fjordmax, er virkelig ikke børsnotert. Det er en familiebedrift i Troms. Fishglobe er et lite prosjekt som er laget av en som har jobbet mange år på miljøvernavdelingen i Rogaland, Arne Berge. Jeg aksepterer ikke problemstillingen, sier Osland.

Flere år før ordningen kan evalueres

Flere utviklere venter på neste runde med utviklingstillatelser, men statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Roy Angelvik har tidligere sagt at det ikke er klart om det kommer en ny ordning. Først skal den første runden evalueres.

Osland mener det vil ta flere år før utviklingstillatelsene kan evalueres.

– Jeg synes det er altfor tidlig å trekke en konklusjon. Selv om det viser seg at noen av metodene eller dingsene ikke blir det foretrukne, så er jeg overbevist om at mange har lært mye. Man har etablert et samarbeid med maritim næring og oljebransjen, som havbruksnæringen tradisjonelt ikke har samarbeidet med, så jeg velger å tro at det er en positiv bunnlinje her, sier hun.

Gikk for seint i starten

Noe av kritikken tar Osland likevel til seg. I starten ble direktoratet overveldet over hvor mange søknader som kom inn, og måtte ansette flere saksbehandlere for å ta unna strømmen. De måtte læres opp, så kritikken mot at saksbehandlingen var treg i starten erkjenner hun.

Verdien av tillatelsene har også økt i løpet av de fire årene ordningen har pågått. Det har ført til at kravet om at konseptene skal innebære betydelige investeringer har blitt skjerpet. Ved siste auksjon var snittprisen på en kommersiell havbrukstillatelse 152 millioner kroner.

Utviklingstillatelsene kan gjøres om til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner.