Her er Frankrikes nye polarbase

Denne saken ble først publisert 14. november 2025. Den publiseres nå på nytt i forbindelse med at forskningsfartøyet i dag starter reisen mot Arktis. På veien skal skipet innom Tromsø og Kirkenes i august.

Turistene på Fram-museet klør seg i hodet når de ser den stutte farkosten som ligger til kai ved Bygdøy i Oslo.

En polarversjon av Den internasjonale romstasjonen (ISS) kaller det franske departementet for høyere utdanning, forskning og romfart den 26 meter lange båten.

Neste sommer skal farkosten for første gang på oppdrag gjennom polisen. Deretter skal den gjenta ferden de neste 20 årene. Om sommeren skal det være 18 personer om bord, om vinteren 12.

Forskningsstiftelsen Tara står bak prosjektet.

– Dette er et fartøy vi har bygd for å gjøre Nansen-driftet de neste 20 årene, sier Romain Troublé, direktør for Tara Ocean Foundation.

Vil ikke plante flagg

Nansen-driftet er ruten Fridtjof Nansen tok gjennom polisen med fartøyet Fram på 1890-tallet. Den gang var hensikten å dokumentere polare havstrømmer.

For franskmennene er målet å undersøke havisen og menneskelig påvirkning på miljøet.

Samtidig er prosjektet en del av den franske statens strategi for å være mer aktiv i polarstrøkene de kommende årene.

13 av de 21 millioner euroene (244 millioner kroner med dagens kurs) fartøyet kostet, er finansiert av staten.

Farkosten skal styrke Frankrikes innflytelse i regionen gjennom vitenskapelig og teknologisk ekspertise, heter det i landets polarstrategi.

Troublé avviser at de skal plante et fransk flagg på havbunnen under Nordpolen, slik en russisk ekspedisjon gjorde i 2007.

– Vi skal ikke plante noe flagg der nede, sier han og fortsetter:

– Selvsagt vil jeg la diplomatene snakke om det, men for Frankrike, som er en av hovedmaktene på planeten i dag, er det viktig å være aktiv på mange områder: Sydpolen, Nordpolen og dyphavet.

Finansieringen av polare prosjekter har i all hovedsak dreid seg om Antarktis, men nå vil de balansere det med å også satse på Arktis, forklarer han.

Romain Troublé leder Tara Ocean Foundation. Han er også nevøen til den franske moteskaperen Agnès Troublé.

Tantens navn pryder nå også polarstasjonen.

Bygget rundt åpning

TU får en omvisning om bord av kaptein Yohann Mucherie og Cyril Garcia, bærekraftssjef og styremedlem i Capgemini, et selskap som har sponset teknologien om bord.

Designprosessen tok nærmere fem år, og fartøyet er i hovedsak bygget rundt åpningen i skroget som lar forskerne sette ut undervannsfarkoster fra inni skipet. Åpningen, som kalles moonpool, er omkranset av maskinrommet. Det skal sørge for nok restvarme, slik at vannet ikke fryser selv om gradestokken nærmer seg minus 50 grader.

Garcia forklarer at energisystemet om bord, som i hovedsak består av generatorer drevet av biodiesel, solceller, vindturbiner og batteri, har vært det de har brukt mest tid på.

– Sammen med Tara-teamet har det vært innovasjon hele tiden. Det har blant annet vært innovasjoner innen energieffektivitet, innen ombruk og optimalisering. Vi kan si at det som er utviklet for denne båten, kommer til å bli brukt i mange miljøer, sier han.

– Hvorfor sammenlignes basen med ISS?

– Jeg er ikke talsperson for myndighetene, men jeg tror det handler om at vi sender et team og teknologi til et hittil lite utforsket område. Det er første gang vi har muligheten til å gjøre et dypdykk i dette området, sier han.

Energisystemet har vært en av de hardeste nøttene å knekke, ifølge Cyril Garcia fra teknologileverandøren Capgemini.

Det relativt romslige maskinrommet huser batterier, hovedmotor, to aggregater, avsaltingsutstyr og kloakkrensesystem.

Kaptein Yohann Mucherie håper aggregatene ikke svikter i Polhavet.

Moonpoolen er hjertet av fartøyet. Herfra settes det ut fjernstyrte undervannsfarkoster som kan nå en dybde på 1050 meter.

Alle trapperom er formet i sirkler mellom etasjene.

Trenger mennesker om bord

Det er plass til 130 kubikkmeter diesel om bord, som ikke er veldig mye med tanke på at fartøyet skal kunne klare seg 500 dager uten etterforsyninger. Tanken er at fartøyet primært skal drive med isen og ikke kommer til å bruke mye energi på framdrift.

Det skal lagres ti tonn mat om bord, og en avsaltingsenhet skal kunne produsere 300 liter drikkevann per time.

– Kunne oppdraget blitt utført uten mennesker om bord?

– Det er helt sentralt å ha mennesker om bord, for man trenger sanntidsintelligensen om bord, i første omgang for å nå målet, men også for å analysere værforhold og forutse stormer – og å gjøre sanntids beslutninger. KI kan kanskje bidra der en gang i framtiden, men ikke ennå, sier Garcia og legger til at farkosten også må vedlikeholdes – før kaptein Mucherie legger til:

– Isen er fullstendig uforutsigbar, og jeg kjenner ikke til en KI som kan forutsi isens bevegelse. Det er best å ha folk om bord, tenker jeg.

– Kanskje om 20 år, når vi har noen data å jobbe med, sier Garcia.

Badstu og en god kokk

Om vinteren skal bemanningen bestå av fire sjøfolk, en reporter, en lege og seks vitenskapsfolk, hvorav tre skal være ingeniører. Om sommeren skal de få selskap av en kunstner, en guide og flere forskere.

For å forhindre at det blir sosiale problemer om bord når alle skal oppholde seg tett på hverandre isolert i isødet vinterstid, skal de øve seg på å bo sammen først. Alle om bord må også gjennomgå fysiske og psykiske tester tilsvarende de som gjennomføres for folk som skal jobbe på baser i Antarktis.

I tillegg skal badstu og en god kokk bidra til å holde moralen oppe.

Fra desember skal Tara til Finland for å testes under vinterforhold, før den til sommeren setter kurs mot Nordpolen for den første ekspedisjonen.

Kaptein Yohann Mucherie på broa, i farkostens toppetasje.

Rett bak broa har forskerne arbeidsplass med vekslende utsikt.