Helektriske oppdrettsanlegg kan kutte utslipp med 4,7 prosent

Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore har planer om at alle anleggene deres skal få landstrøm i løpet av et par år.

Lokaliteten Loddetå utenfor Haugesund skal de helektrifisere inneværende år. Det vil si at ikke bare fôrflåten, men at den kraftkrevende arbeidskatamaranen og notvaskerne skal drives av elektrisitet.

Oppdrettskatamaranen og notvaskeren skal hente strøm fra en kabel som trekkes ut til merdkanten. Det er en ny løsning de tror kan slå an i næringen.

– Vi mener det er realistisk å helelektrifisere lokaliteten raskt. Vi er allerede i gang med planlegging og prosjektering for å øke effekten ut til merdene, sier Lars Wasa Andersen, salgsspesialist havbruk i ABB, i en pressemelding.

Prosjektet «Laks på landstrøm» er et samarbeid mellom Bremnes Seashore, Bellona og ABB. De har gjennomført en mulighetsstudie som viser at helelektrifisering av de aller fleste oppdrettsanleggene i Norge vil være økonomisk lønnsomt i tillegg til å kutte klimagassutslipp tilsvarende 150.000 fossilbiler.

Størst utslipp fra fôr og fly

Til tross for at elektrifiseringen av oppdrettsanleggene kan gi betydelige klimagassutslipp, er selve oppdrettsaktiviteten en liten del av klimagassutslippene fra næringen, ifølge den siste tilgjengelige oversikten, en Sintef-rapport fra 2009.

Hvis fisken fraktes med trailer til Paris utgjør oppdrett og prossesering 4,7 prosent av klimagassutslippene. Hvis fisken i stedet fraktes med fly til Tokyo utgjør andelen klimagassutslipp fra dieseldrevet oppdrett kun 1,2 prosent.

Om lag 20 prosent av laksen fraktes med fly.

Den desidert største andelen (75,6 prosent) av klimagassutslippene fra laks som eksporteres til Europa, stammer fra fôret. Mens fôret på 1990-tallet i hovedsak besto av olje og mel fra andre fiskeslag, består det i dag av hovedsakelig soyakonsentrat fra Brasil. Fiskeoljen og - melet i fôret kommer i mange tilfeller fra ansjoveta fisket ved Peru og Chile.

Laks som eksporteres til Tokyo med fly har derimot sitt største (79,1 prosent) klimaavtrykk fra transport. I 2017 sto flyfrakten fra norsk lakseeksport for 1,1 millioner tonn CO2. Det er like mye som all innenlands flytrafikk i Norge, ifølge Bellona.

300.000 tonn

Helektrifiseringen av norske oppdrettsanlegg vil likevel kunne kutte 300.000 tonn CO2, viser beregningene. Når pilotanlegget i Loddetå står klart, skal Bellona, ABB og Bremnes Seashore dele erfaringene med resten av oppdrettsnæringen.

– Vi ønsker at hele oppdrettsnæringen går over til helelektrisk drift så raskt som mulig og vil veldig gjerne dele våre erfaringer med resten av næringa når vi er ferdige med piloten, sier Simon Nesse Økland i Bremnes Seashore.

– Teknologien er tilgjengelig allerede - nå skal vi vise at den fungerer i praksis. Det vil gi en stor miljøgevinst og rigge oppdrettsnæringen for det grønne skiftet, sier Anders Karlsson-Drangsholt i Bellona.