Har ventet syv år på avklaring om havbruksprosjekt

Syv år er en evighet for en liten gründerbedrift, ifølge Karls Aiwerioba, utvikler av Aquastorm, et havbrukskonsept inspirert av gassinstallasjoner på havbunnen.

Så langt har det tatt syv år å få avklart om konseptet kan realiseres eller ikke.

– Jeg opplever at vi spinner på samme sted. Vi feiler ikke, men vi beveger oss heller ikke, sier Aiwerioba, som påpeker at gründere gjerne skal få avklart så tidlig som mulig om det er hold i konseptet eller ikke, slik at de eventuelt kan gå videre til neste prosjekt.

– Hadde det vært bedre om dere hadde fått avslag med en gang?

– Da hadde man i hvert fall spart mange millioner kroner og utallige søvnløse netter, sier han.

Tar tid

Gründeren og kollegene har utviklet konseptet for Mowi, som har søkt om 36 utviklingstillatelser (rettigheter til drøyt 28.000 tonn fisk) gjennom en ordning som skulle sørge for ny teknologi som skulle løse havbrukets problemer. TU omtalte det helautomatiske og undersjøiske konseptet i 2019.

I utgangspunktet fikk de avslag fra Fiskeridirektoratet i 2019, men Nærings- og fiskeridepartementet opphevet avslaget og sendte søknaden tilbake til direktoratet i 2022.

I 2023 ber Fiskeridirektoratet om en ny oppdatering. Mowi svarer ikke før på starten av 2024 på grunn av lakseskatten som ble innført året før. I mars melder Fiskeridirektoratet at saken skal avklares snart.

– Aquastorm er den eneste søknaden hvor det fortsatt ikke er fattet vedtak, sier direktoratets fagfolk i en e-post via kommunikasjonsrådgiver Vegard Oen Hatten.

– Vi har sendt Mowi en orientering om at ny saksbehandling kunne starte og ba om noe ytterligere informasjon og status for prosjektet 2. mai 2023, og mottok svar på denne henvendelsen 7. februar 2024. Søknadene om utviklingstillatelser er omfattende og kompliserte og tar tid å behandle, sier de videre.

Nederst i bunken

Mens vanlige havbrukstillatelser kan koste over 200 millioner kroner, er utviklingstillatelsene gratis i bytte mot at de brukes i nye typer anlegg som kan løse noen av problemene i næringen.

Havfarmen, Ocean Farm 1 og Aquatraz er blant konstruksjonene som har fått utviklingstillatelser tidligere.

I perioden 2016 til 2020 sto utviklingstillatelsene for nesten halvparten av veksten i mengden oppdrettsfisk, ifølge Menon Economics, som kom fram til at ordningen var for sjenerøs. Fridthjof Nansens Institutt kom i sin analyse fram til at ordningen førte til anlegg som var for dyre til å kunne bli realisert hvis ikke det hadde vært for de gratis tillatelsene.

Det offentlige havbruksutvalget kom i sin rapport fram til at mange særtillateler kan føre til mindre verdiskaping, unødvendig byråkrati og dårligere ressursforvaltning. De foreslo å fjerne denne typen tillatelser.

25 prosent dyrere

Aquastorm vil i så fall bli det siste prosjektet som kan få slike tillatelser. Den forventede prislappen på prosjektet var like over tre milliarder kroner i utgangspunktet. Det har nå økt med 25 prosent, ifølge Aiwerioba.

Han sier at flere av utviklerne har mistet motivasjonen etter koronapandemien og da Mowi kuttet finansieringen inntil tillatelsene ble avklart.

I mellomtiden har også andre løsninger for nedsenkede merder blitt kommersialisert.

– Vårt konsept er mer helhetlig. Det er et offshore-konsept, mens dagens nedsenkede merder er utviklet for kystnære områder, sier Aiwerioba.