Har jobbet på 30 russiske fartøy de siste to årene: – Må se på nye markeder

Den maritime industrien på nordvestlandet hadde lagt oljebrems og covid bak seg. Så kom Ukraina-krisen.

Fiskerstrand i Sula kommune er et av verftene som hatt suksess ved å gå over fra å bygge nye fartøy til kun å drive med reparasjon og vedlikehold. I 2019 investerte verftet i en ny 165 meter lang flytedokk på 165 meter.

I dag er en betydelig andel av kundene russiske verft.

Denne vinteren, som i fjor vinter og årene før, har en rekke russiske fiskefartøy vært innom for vedlikehold og reparasjoner før vårsesongen starter.

Nå er framtiden for denne delen av driften, som har vokst til å utgjøre minst en fjerdedel av omsetningen, usikker.

Tre russiske trålere til kai

– Vi har fortsatt tre russiske fartøy for vedlikehold hos oss. Vi begynte arbeidene på disse før krigen brøt ut, og vi synes det er rett og rimelig at vi fullfører arbeidet. Så må vi fortløpende vurdere om vi vil ta på oss nye oppdrag fra russerne, sier daglig leder Magne Standal.

Det er de tre trålerne Barentsburg, Belomorsk og Kem som i øyeblikket ligger ved verftet. Fartøyene eies av de russiske rederiene Norebo og Virma og skal være ferdige i løpet av neste uke.

Utvalgte russiske banker er utestengt fra det internasjonale betalingssystemet Swift, og det er politisk enighet om å utvide tiltaket til flere banker. Tirsdag kom nyheten om at Visa og Eurocard blokkerer en rekke russiske bankinstitusjoner.

Standal er likevel ikke bekymret for at verftet ikke skal få betalt for jobben de har gjort.

– Arbeidet på fartøyene er delvis oppgjort, men der er vi i dialog, og vi finner nok en løsning. Alle kanaler er ikke stengt, så det er fortsatt muligheter. Det er i hvert fall ikke uvilje til å betale for jobben, det blir mer et praktisk spørsmål, sier Standal.

God relasjon

Fiskerstrand verft har samarbeidet med russiske verft siden 1999. Standal beskriver relasjonen som god.

– Vi har samarbeidet i 23 år. Det begynte med én båt, så har det økt på. I løpet av den siste toårsperioden har vi hatt inne cirka 30 russiske fartøy fra russiske verft. Noen kommer med fartøy hvert år, noen annethvert år. Det har etterhvert utviklet seg til et veldig godt samarbeid, som nå blir satt litt på prøve, sier Standal, som ser alvorlig på situasjonen.

– Hvordan ser dere på utsiktene til å ta oppdrag for russiske rederier framover?

– Det er vanskelig å si, men vi er nødt til å begynne å se på andre markeder. Om det blir sanksjoner og vi ikke får lov til å holde på med det vi har gjort hittil, så må vi over i det øvrige markedet. Det regner jeg med vi skal klare, det har vært ganske stor aktivitet på ombygging og reparasjon de siste årene, sier Standal.

Forventer restriksjoner

Norske bedrifter kan vente seg sterke restriksjoner i handelen mellom vestlige land og Russland, tror økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole. I verste fall blir det ulovlig for marine og maritime utstyrsprodusenter å selge til russiske kunder, uttalte Grytten nylig til Sunnmørsposten.

– Jeg tror det blir kjempevanskelig. Om det ikke kommer restriksjoner fra norsk side, så kommer det nok fra russisk side, utdyper Grytten overfor tu.no.

Krav om kompensasjon

Grytten tror det etterhvert vil komme krav fra norske verft, utstyrsleverandører og andre som driver innen maritimt om kompensasjon for tapte inntekter.

– Det er relativt mange i den maritime klyngen på nordvestlandet som har vært offer for covid, oljebrems og andre ting den siste tiden. Det vil komme krav til norske myndigheter om at de på en eller annen måte må bli kompensert for at de blir ofre for tiltak som settes i verk under krigen, sier Grytten.