Har brukt 40 millioner kroner på prototype - mistet tillatelsen

25. januar i år fikk Wenberg fiskeoppdrett beskjed om at deres konsept OceanTech var vurdert som innovativt nok til å realiseres. Denne uken kom kontrabeskjeden. Konseptet oppfyller likevel ikke kravet om betydelig innovasjon, heter det i et brev fra Fiskeridirektoratet som nå avslår søknaden.

I utgangspunktet søkte Wenberg om ti utviklingstillatelser til en verdi av om lag 1,5 milliarder kroner. Fiskeridirektoratet ga selskapet tilsagn om tillatelser i januar, men uten å spesifisere hvor mange de skulle få.

Styreleder Geir Wenberg i Wenberg fiskeoppdrett har ikke gitt opp.

– Nei, vi ser ikke på dette som et endelig vedtak. Vi har tillit til at departementet vil behandle en klage positivt, så vi kommer til å anke, sier han til TU.

Har brukt 40 mill.

Siden tilsagnet kom har Wenberg brukt 40 millioner kroner på å bygge en prototype av anlegget. Planen var å sjøsette denne over nyttår og ha en større versjon av prototypen i sjøen innen tre år.

– Vi får naturlig nok en nedtur nå. Vi har brukt 40 millioner kroner så langt på å utvikle prototypen. Det er også søkt om patenter. Det blir en brems i den prosessen nå, men det håper jeg blir kortvarig.

– Er du skuffet?

– Ja, jeg er skuffet. Vi har et veldig bra konsept, sier Wenberg.

Skulle unngå å håndtere fisken

OceanTech er et semilukket oppdrettsanlegg av betong som skal ligge i sjøen. Konseptet er utviklet i samarbeid med TechnipFMC og BioVivo. Det finnes flere versjoner og konsepter av semilukkede betonganlegg, men det unike med OceanTech er et oktogonformet rørsystem som skal ligge i toppen av merden.

Rørsystemet har som hensikt å flytte og behandle fisken skånsomt. I søknaden beskrives systemet slik:

«Et smart system for skånsom håndtering og behandling av fisken der fisken aldri forlater vannet, men ledes skånsomt rundt for de nødvendige operasjonene.»

Selskapet skal utvikle ny sensorteknologi som skulle plasseres inni rørene. Sensorene skal måle fiskens velferds- og helsetilstand og skal kunne forutsi hendelser og følge trender.

Flaps og skott

Merden skal også utstyres med et horisontalt skott som skiller fisk av ulik størrelse. Skottene skal ha en flaps-funksjon som skal brukes for å lede fisken inn i rørsystemet.

Skottet skal styres av teleskopiske armer, og ha flere funksjoner som oksygenering, rengjøring og slamsuging.

Vannet i merden skal pumpes opp fra ulike dyp for å regulere temperaturen. Før vannet pumpes inn i merden skal det filtreres for skadelige bakterier og lus. Utlippsvannet skal også renses for organisk materiale før det slippes ut, og avfallet skal ifølge søknaden føres til en dokkingstasjon for prosessering og utskiping.

Endret konseptet

I avslaget fra Fiskeridirektoratet heter det at Wenberg endret konseptet etter at de fikk tilsagn. Fra februar og utover hadde direktoratet og utviklerne flere møter der det blant annet ble vist nye animasjoner av anlegget. Direktoratet ba om tilleggsopplysninger, og den 3. oktober svarte Wenberg med nye animasjoner og beskrivelse av endringene.

I utgangspunktet inneholdt konseptet seks merder med 3000 kubikkmeters volum som etter hvert skulle oppskaleres til en merd med 18.000 kubikkmeter. I det endrede konseptet er planen å bygge seks merder med 18.000 kubikkmeter, noe som ifølge direktoratet vil kreve nye beregninger.

I tillegg var utgangspunktet å bygge merdene med forskaling på verft, for så å transportere dem til stedet de skal være. I det endrede konseptet er planen å bygge merdene i deler, frakte delene med bil og båt og sette dem sammen på stedet. Direktoratet savner dokumentasjon på hvordan den nye merden skal holde seg sammen.

«Endringene som er foretatt innebærer etter Fiskeridirektoratets vurdering at betongmerden har gått fra å være et veldokumentert produkt til å være et mindre dokumentert konsept der det ikke lenger er grunnlag for å vurdere om denne vil fungere etter hensikten», skriver direktoratet i avslaget.

Avslår også gammelt konsept

I avslaget heter det også at det opprinnelige konseptet ikke lenger blir vurdert som betydelig innovasjon, og at det sånn sett ikke er mulig å gå tilbake til konseptet slik det var før endringene. Vurderingen kommer etter en helhetsvurdering, heter det.

«Fiskeridirektoratet har forståelse for at brevet 25. januar 2019 kan ha skapt en forventning hos søker om å bli tildelt utviklingstillatelser. Tilbakemeldingen ble imidlertid gitt etter en innledende vurdering av søknaden og det ble presisert i brevet at dette ikke var et bindende tilsagn.»

– Parodi

Wenberg svarer i en pressemelding at Fiskeridirektoratets behandling er en parodi:

«Fiskeridirektoratets prosess i forhold til behandling av søknader om utviklingstillatelser har dessverre blitt en parodi i likhet med flere av konsesjonsrundene som har blitt gjennomført de siste 20 årene. Veldig mange av utviklingskonsesjonene som er tildelt så langt er gitt til konsepter som vil gi minimal eller ingen effekt i forholdt til å løse de største utfordringene i næringen».

Videre skriver han at fremtidig vekst i norsk havbruk ikke kommer til å skje til havs eller på land, men i kystområder der næringen allerede er, og at teknologien som utvikles gjennom prosjektet kan selges globalt.

«Vi påtar oss gjerne å være stemmen til de mange gode prosjektene som så langt har fått avslag og ikke får mulighet til å bidra til utvikling av næringen i den retningen vi må», skriver Wenberg i eposten.