Grønne korridorer: Setter fart i dekarboniseringen av skip

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide var en av arkitekten bak Clydebank-erklæringen under COP26 i Glasgow i november-desember i fjor. Nå like før COP 27 i Egypt, er fasiten at de grønne korridorene er på vei.

Clydebank-erklæringen har i første omgang mål om å opprette seks grønne korridorer. Ideen er å etablere bunkringsstasjoner for nullutslippsdrivstoff i hver ende av utvalgte lange transportetapper som trafikkeres av de samme skipene. De nordiske landene var raskt på banen.

– I Norden har vi mange bil- og passasjerfergestrekninger som egner seg ypperlig. Nå har vi fått løftet det opp på IMO-nivå, sier Eide.

De nordiske miljøministrene ble i mai enige om å etablere slike korridorer innen 2030 – med et pilotprosjekt i løpet av et par år.

Viser potensial

– Egne ruter for utslippsfrie ferger og skip er et viktig steg i retning av å avkarbonisere skipsfarten i Norden. Sammen har vi ressurser og teknologi til virkelig å gå foran med et prosjekt som kan vise potensialet for grønn skipsfart til hele verden, sa klima- og miljøministeren til TU tidligere i år.

Nå har også havnemyndighetene i Göteborg og Rotterdam signert en intensjonsavtale for realisering av en grønn korridor. Den svensk-nederlandske korridoren skal kobles til et større nettverk av havkryssende korridorer (deep sea) samt det danske initiativet «European Green Corridors Network» som ble lansert i mars i år av Mærsk Mc-Kinney Møller Center for Zero-Carbon Shipping. Rotterdam er Europas største havn og håndterte i 2021 totalt 468,7 millionen tonn varer av alle slag.

Positiv effekt

Konsernsjef Remi Eriksen i DNV synes grønne korridorer er en svært god ide.

– Mange havner snakker sammen om å etablere grønne korridorer. Det kan bli mange, både lokalt, regionalt og over lange avstander. Vi er fortsatt på et tidlig stadium, men det vil ha stor betydning for avkarbonisering av skipsfarten, sier Eriksen til TU.

Han tror det kan bli en positiv dominoeffekt. Havnene blir energiknutepunkter, eller nav for flere.

– Det bidrar til å få fram en hydrogen- og ammoniakkinfrastruktur. Når det først bygges ut produksjons- og distribusjonsanlegg i hver ende av korridorene, blir drivstoffet tilgjengelig for andre, både skip, tungtransport, fly, petrokjemi og annen industri på land, sier Eriksen.

Ifølge DNV-sjefen har han hørt snakk om å opprette korridorer mellom havner internt i Storbritannia, både Rotterdam-Singapore, Los Angeles-Shanghai og Singapore-Rio De Janeiro.

Rotterdam – verden

Administrerende direktør Allard Castelein i Rotterdamer Hafen er glad for korridoravtalen med Göteborg, men legger ikke skjul på at ambisjonene er å strekke seg lenger.

– Grønne korridorer er en del av våre anstrengelser med å samle parter på tvers av forsyningskjeden for å bidra til å realisere mer bærekraftig skipsfart til støtte for Parisavtalen. Vi er veldig glade for å ytterligere utvide vårt pågående samarbeid med Göteborgs hamn og vi ser frem til å få flere parter om bord, sier Allard Castelein i en pressemelding.

Det amerikanske klasseselskapet American Bureau of Shipping (ABS) lanserte i høst dokumentet «Green Shipping Corridors -Leveraging Synergies» som støtter opp om Clydebank-erklæringen.

ABS kaller dokumentet en «håndbok» og tar på samme måte som DNV for seg fordelene med ordningen.

Administrerende direktør Christopher J. Wiernicki i ABS sa under en tale på SHIPPINGInsight-konferansen i høst at selskapet ønsker med Dokumentet beskriver hvordan grønne skipskorridorer vil hjelpe industrien med å finne den rette balansen mellom håndtering av risiko og oppnå forretningssuksess. Han pekte også på at havnene som energiknutepunkter også muliggjør annen industri.