Grønn omstilling for skipsfart: – En gyllen mulighet for Norge

Statsråden fikk torsdag overlevert rapporten Maritim21, som inneholder forslag til ny strategi for forskning, utvikling og innovasjon for maritim næring mot 2030.

Målet er å stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig vekst og verdiskaping, økt konkurranseevne og eksport fra maritim næring, samt realisering av det maritime potensialet i utviklingen av grønn skipsfart og digitale løsninger.

Professor Ingrid Schjølberg ved NTNU har ledet arbeidet. Hun sier at Norge er i ferd med å sakke akterut på noen viktige områder, men påpeker at utgangspunktet er godt.

– Vi har det travelt, selv om det skjer mye bra allerede. Rederiene er bekymra over at Norge detter nedover på lista over relevante nasjoner, sier Schjølberg.

Hastverk

Norge ligger helt i front på å utvikle grønne løsninger. Norge har som mål å kutte utslipp fra innenriks skipsfart med 50 prosent innen 2030 og være nullutslipps skipsfartsnasjon i 2050.

Fiskeri- og havbruksministeren Bjørnar Skjæran tok imot rapporten og sa at han skjønte budskapet om hastverk.

– Det er ikke sikkert vi når målene med den farten vi har hatt fram til nå, men vi skal ikke gi opp. Vi må i fellesskap sette alle kluter til for å få ned utslipp – og satse. Vi har verdensledende maritim industri med på laget. Vi bør være fremst i verden på utslippskutt, digitale løsninger og optimaliserte operasjoner, sier Skjæran.

Tverrpolitisk

Han påpeker at vi er heldige i Norge der det er tverrpolitisk enighet om at det skal satses på maritim forskning. Marim21-arbeidet ble igangsatt under den forrige regjeringen og den nye følger opp.

Ingrid Schjølberg sa under presentasjonen at nå er ballen spilt over til politikerne. Skjæran lover fullt trøkk og politisk oppfølging.

– Nå har vi fått en faglig og godt gjennomarbeidet rapport. Som Schjølberg sa er det nå opp til oss å bruke det politiske håndverket for å følge opp, sier Skjæran til TU.

Oppfølgingen vil skje i nært samarbeid med næringen og alle berørte parter, ikke minst bedriftene. Han har klokkertro på den norske modellen og trepartssamarbeidet som en viktig faktor for hele de maritime og havbaserte næringer framover.

Tjene penger

– Vi må oppskalere og øke investeringstakten for de grønne løsningene. Det ligger et stort potensial i demonstrasjon av løsninger og kommersialisering for bedriftene med de rette stimuleringer. Det er viktig at bedriftene tjener penger. Det blir ikke noe grønt skifte med rød bunnlinje, sier Skjæran.

Schjølberg understreker hvor viktig verftene er som motor og integrator for ny teknologi. På verftene møtes både rederier, skipsdesignere, utstyrsleverandører og alle som har ny teknologi og løsninger, enten det er digitalisering, energieffektivisering eller alternativt drivstoff.

Skjæran lover at regjeringen satser hardt på verftene. Blant annet skal den såkalte Norgesmodellen med krav ved offentlige anskaffelser brukes aktivt.

Grønn omstillingspakke

– Vi skal sette krav til både klima, miljø, fagarbeidere, lærlinger, HMS og seriøsitet ved bedriftene, sier han.

Industrien skal også få sitt, blant annet gjennom et grønt industriløft. Det er det næringsminister Jan Christian Vestre som er ansvarlig for.

– Her blir det et løft for næringspolitikken med overlapping til flere departementer. Vi tar med oss de konkrete innspillene fra Maritim 21, sier Skjæran.

Handlingsrom EU og EØS

Han lover også at Norge ikke skal stå med lua hånda og se verft i EU stikke av med kontrakter. Regjeringen lover mer aktivt bruk av handlingsrommet som tross alt ligger i EU/EØS-området. Han vil likevel ikke gå så langt som Geir Bjørkeli, styreleder i Maritim Bransjeforening i Norsk Industri og administrerende direktør i Corvus Energy gjør i siste utgave av TUs papirmagasin.

Bjørkeli sier at verftene i EU, og spesielt de som konkurrerer mest med de norske, tøyer alle mulige regler og grenser innenfor EU/EØS-rammeverket. Av og til kan strikken bli tøyd for langt og det blir påtale.

– Vi må også bli tøffere. Kanskje vi må tore å strekke oss så langt at vi en gang eller to blir innkalt på teppet og får en smekk på fingeren i Brüssel, sier Bjørkeli.

Høyere ambisjoner

– Nei, så langt skal ikke vi strekke strikken at vi havner i konflikt. Vi skal holde oss innenfor rammeverket, men utnytte og videreutvikle handlingsrommet i EØS-avtalen, sier Skjæran

Han tror norske løsninger utviklet blant fjord og fjell, testet og utprøvd her hjemme for å møte krav om 50 prosent klimakutt innen 2030, gir et godt grunnlag for eksportprodukter.

– Det handler om økt sysselsetting og verdiskaping og halvering av utslipp innen 2030. Næringen er veldig ambisiøs, og ønsker en aktiv næringspolitikk. Vår ambisjon er å levere på det, og være en god innovasjonspartner for rederier og verft, samtidig som vi vil sikre at ikke norske sjøfolk utkonkurreres på hjemmebane av utenlandske sjøfolk med langt dårligere betingelser, sier Skjæran til TU.