Gassrør kunne løst Hormuz-floke, men ville gitt nytt problem

Energiprisene går opp mens skipene venter på trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Siden USA og Israel angrep Iran har det vært uklart om stredet, som store deler av verdens gassforsyning seiler gjennom, er åpent eller ikke.

Hadde det vært fornuftig å sende gassen gjennom rørledninger i stedet?

– Med de gassvolumene man har i Midtøsten, hadde nok nok selve transporten til for eksempel et europeisk marked vært billigere med gassrørledninger. Men fordelen med LNG på skip er at de kan dirigeres og omdirigeres til det best betalende markedet. Og i teorien levere hvor som helst i verden. Mye LNG fra Midtøsten går til Asia, sier Asgeir Tomasgard.

Han er ddirektør i NTNU Energi og professor i operasjonsanalyse ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse – og konkluderer:

– Kostnadsmessig ville rør vært billigere, men på inntektssiden har man større fleksibilitet med LNG.

Risikabelt

Ifølge et faktaark fra Det internasjonale energibyrået (IEA) går om lag 20 prosent av verdens LNG-handel gjennom Hormuzstredet. Det finnes ingen alternative måter å bringe disse volumene til markedet på.

– Ved store volum er det er utvilsomt mer effektivt å transportere i rør enn med skip, men en rørledning på land gjennom denne regionen er svært risikofylt. Spesielt risikofylt i denne regionen hvor det stort sett har vært krigshandlinger eller terror hele tiden mens det har vært aktuelt med rørledninger, sier Tomasgard.

– En rørledning i denne regionen ville vært et fristende mål for de med onde hensikter, sier han.

Volumene som går gjennom stredet, er sammenlignbare med det som går gjennom det norske gasseksportsystemet og som rutes til flere europeiske markeder, ifølge Tomasgard.

Egne vurderinger

Spørsmålet om rør eller skip er først og fremst økonomisk, ikke teknologisk, mener han. Rent praktisk hadde det ikke vært noe problem å frakte så store volum via rør.

– Så hva ville du anbefalt dem som frakter gass i regionen å bruke – rør eller skip?

– Jeg ville anbefalt dem å gjøre egne vurderinger, spesielt med tanke på sikkerhet, sier Tomasgard.

Gjennom flere land

Petter Nekså, sjefforsker i Sintef Energi og ekspert på LNG, mener at det først og fremst er økonomiske årsaker til at det ikke er lagt en gassrørledning mot Europa.

– Dette henger sammen med økonomi: Hvis du skal ha en rørledning, krever det et visst volum for lønnsomhet. Hvis man tenker seg Europa som sluttmarked for denne gassen, skal denne rørledningen også gjennom en del andre land. Og hva skal disse landene kompenseres med? Så til slutt er det økonomi det står på – og langsiktig strategi, sier Nekså og viser til at rørledninger er naturinngrep.

Når det gjerne tar et tosifret antall år å etablere en rørledning, er det usikkert om produsentene ville gjort det til Europa, gitt EUs mål om å bli uavhengig av fossil energi, ifølge Nekså.

Han synes ikke det er rart at de ikke har gassrørledninger i Midtøsten på samme måte som her hjemme:

– Nei, det synes jeg ikke. I så henseende gir flytendegjøring og transport med skip en større fleksibilitet, men til en noe høyere kostnad, sier Nekså.

LNG bedre løsning

Stian Erichsen, LNG-ekspert og prosjektdirektør i Norconsult, har bodd flere år i Abu Dhabi og kjenner regionen godt. Han mener rørledninger til Europa er irrelevant på grunn av geografi og politikk. Også en rørledning som frakter gassen fra gulfen og forbi Hormuzstredet, for så å gjøre den flytende, ville vært vanskelig på grunn av de enorme volumene.

Selv med risikoen for full stopp i Hormuzstredet er dagens løsning med skip den beste, mener han.

– Ja, det mener jeg. Så må en selvfølgelig se det i lys av hvor lenge en stopp eventuelt varer. Husk at også en rørledning kan utsettes for angrep, sier han i en sms og viser til Nordstream, som ble sprengt i Østersjøen.

– I det store bildet tror jeg ikke stoppen blir så lang, sier Erichsen.