Frykter konkurser og full stopp i grønn omstilling - bruk 10-12-milliarder lik el-bilstøtte på maritim næring

Klyngeorganisasjonen GCE Blue Maritime i Ålesund mener at det offentlige spiller en viktig rolle for å komme gjennom krisen etter krona og oljeprisfall.

Statlige organ kan avgjøre veien videre ved å bestille nye skip, legge til rette for grønne ombygginger av skip og bygge infrastruktur for nye energibærere som hydrogen og ammoniakk.

– Slik kan vi møte de nye markedssegmentene som vokser frem i havnæringen, det vil si grønn skipsfart, offshore vind og havbruk, karbonfangst, transport og lagring (CCS) og biomarine næringer, sier Frank Støyva Emblem, kommunikasjonsdirektør i GCE Blue Maritime.

Klyngen viser til el-bilsatsingen.

– Vi har sett hvor effektivt incentivene for elektriske biler har fungert. Her bruker staten 10-12 milliarder kroner i året. Men bilene produseres ikke i Norge. Hvis vi innfører en lignende kraftfull satsing innen maritim transport vil vi både skape industriarbeidsplasser i Norge og kutte utslippene, sier Emblem.

Klyngen består av over 200 bedrifter, både rederier, verft, skipsdesignere samt utstyrs- og tjeneste-leverandører. De har en årlig omsetning på nærmere 60 milliarder kroner og bidrar med teknologiutvikling og betydelige eksportverdier.

Innovasjonstakten må øke

– Hvordan tror du koronakrisen vil endre din bransje internasjonalt?

– Konsekvensene er alvorlige fordi vi ser tendenser til en global resesjon som vil påvirke nybyggaktiviteten i mange år fremover. I det korte bildet fører koronapandemien for eksempel til mindre reising mellom land. Det påvirker etterspørselen etter olje- og gass direkte, og nye offshoreprosjekter som skulle bygges kan bli utsatt. For reiselivsindustrien ser vi stor usikkerhet og vi er spent på hvordan cruisemarkedet vil se ut i årene fremover. De store aktørene på verdensbasis vakler og dette vil få konsekvenser for nybyggingsaktiviteten.

– Ser vi lengre frem i tid så vil det fortsatt være omstillingen av skipsfart og maritim industri til lavutslippssamfunnet som vil være det førende. Den norske maritime næringen er verdensledende i utvikling av klima- og miljøteknologi. I årene som kommer må denne innovasjonstakten øke ytterligere. Det er helt avgjørende at krisen nå ikke stanser den nødvendige grønne omstillingen. Lykkes vi med dette, kan Norge bygge et avgjørende konkurransefortrinn for framtiden. Da må vi opprettholde en komplett verdikjede i Norge. Hvis ikke, kan næringen bli satt tiår tilbake og mye verdifull kompetanse gå tapt for alltid.

– Hvordan vil det påvirke Norge?

– De økonomiske virkningene av koronapandemien og oljeprisfallet skaper den dypeste krisen for den maritime næringen i Norge i moderne tid. Vi risikerer nå en bølge av konkurser, omfattende oppsigelser og full stopp i innovasjon og nyskaping. Dette vil få store konsekvenser for Norge ambisjon om å være en verdensledende havnasjon. Ifølge Menon Economics så kan norsk maritim næring og oljeserviceindustri miste 20.000 arbeidsplasser og tape 500 milliarder i omsetning de neste tre årene som følge av krisen.

– Dette vil forplante seg videre til annet næringsliv fordi en arbeidsplass i verftsindustrien genererer mer enn fem arbeidsplasser i samfunnet rundt. Det bekymrer oss fordi en svekket maritim klynge ikke vil være i stand til å utløse vekstkraften i de havnæringene Norge skal leve av i framtiden. Spesielt når vi vet at i de siste hundre årene har 70 prosent av Norges samlede eksport kommet fra havnæringene. Fornybar energi, sjømat, mineraler og biomarine ressurser kan sikre finansiering av vår felles velferd, også når oljeaktiviteten går ned.

Korona på toppen av oljesmellen

– Hva ser du på som største utfordring i din bransje og for din bedrift/organisasjon nå?

– Koronakrisen kom på toppen av mange år med kraftig omstilling etter oljesmellen i 2014. Offshoreverftene har brukt milliarder av kroner på å omstille seg til nye markeder som for eksempel ekspedisjonscruiseskip, og egenkapitalsituasjonen er krevende. Det siste de trengte var bråstopp i den internasjonale reiselivsbransjen. Verftsindustrien i Norge er under hardt press og må ha hjelp til å komme seg igjennom denne fasen. Det er kritisk viktig å sikre at bedriftene overlever ved at de har tilstrekkelig likviditet.

– Videre er det avgjørende å få på plass ny aktivitet og nye oppdrag. Her spiller det offentlige en viktig rolle ved å bestille nye skip, legge til rette for grønne ombygginger av skip og bygge infrastruktur for nye energibærere som hydrogen og ammoniakk. Slik kan vi møte de nye markedssegmentene som vokser frem i havnæringen (som grønn skipsfart, offshore vind og havbruk, CCS og biomarine næringer).

– Hva tror du kan bli den største teknologiske nyvinningen i bransjen de neste tre årene, som kan bli tatt i bruk i stor skala?

– Jeg tror flere og flere vil investere i digitale løsninger som knytter systemene om bord i skipene med land. Smarte skip og smart flåtestyring vil bli mer og mer vanlig. Fordelene er mange. Energioptimalisering, bedre kontroll på operasjoner og logistikk, bedre drift og vedlikehold av maskineri. Dette er teknologi som kan tas i bruk i stor skala og som vil kutte klimautslipp, spare rederiene for kostnader og styrke operasjonssikkerheten.

– Regjeringen utvides med en teknologi-minister, og du blir utnevnt. Hva blir din første ministergjerning?

– Jeg ville satt i gang et pilotprosjekt med karbonfangst fra et 5000-passasjers cruisefartøy eller et stort containerskip. De brenner 250-350 tonn med diesel/tungolje per dag. Vi har sikkert norske redere som ville vært villig til å teste ombordfangst av CO₂.

– Hvilket teknologi-buzz-ord er du mest lei av å høre – og hvorfor?

Førerløse skip….! Håper og tror at skipene blir styrt og kontrollert på en eller annen måte. Kanskje ikke som før, men noen vil nok følge med.

Ombygging vil gi store utslippskutt

– Hvilken klimateknologi er den viktigste å satse på nå?

– Hybride energisystemer for lav- og nullutslipps drivstoff. Det gjøres mye spennende rundt biogass, syntetiske drivstoff, ammoniakk og hydrogen. Det er imidlertid kostbart og infrastrukturen er lite utbygd. Nybygg og ombygginger av eksisterende tonnasje til løsninger som vil gi betydelige kutt i utslippene bør prioriteres. Skal vi ta i bruk nye nullutslipps energibærere i stor skala så må infrastrukturen på land bygges ut samtidig. Det må settes fart i utbyggingen, pilotprosjekt bør rulles ut og en ambisiøs og forpliktende plan for industrialisering bør etableres.

– Vi har sett hvor effektivt incentivene for elektriske biler har fungert. Her bruker staten 10-12 milliarder kroner i året. Men bilene produseres ikke i Norge. Hvis vi innfører en lignende kraftfull satsing innen maritim transport vil vi både skape industriarbeidsplasser i Norge og kutte utslippene. Noe å tenke på!

– Har du et forslag til en kandidat til Norwegian Tech Awards, som TU deler hvert år. Hva er i så fall begrunnelsen?

– Offshore Simulator Centre. Bruker simuleringsteknologi fra offshore-bransjen til å simulere data fra smart cities. De bygger nå opp et nytt selskap, Augment City. Gode kontakter inn i FNs smart city program. Meget spennende muligheter og et godt eksempel på crossover.