Fra et kontrollrom i Bergen kommuniserer rederikontoret med alle sine 33 skip

Bergen: Fra et eget rom i syvende etasje C. Sundts gate 17 har Grieg Star samlet alle verktøy for kommunikasjon og oversikt over sine 33 flerbruksskip (mulit pupose og open hatch bulkskip).

Med digitalisering, flere sensorer og direkte kontakt med hele flåten, har rederiet et nyttig verktøy og god oversikt over både hvert skip og en samlet flåte.

Driftsdirektør Jan Øivind Svardal er nøye med å presisere at det ikke er snakk om overvåking og kontroll, men proaktiv oppfølging.

– Vi kaller det supportsenter. Kontrollrom har en negativ klang. Dette er til for å gi støtte til våre kapteiner og mannskap, og for å hjelpe dem med sine beslutninger, sier Svardal.

Senteret har den ene veggen tapetsert med skjermer som kan vise både kart, videobilder og alle typer tekniskinformasjon fra hvert enkelt skip eller flåten. Operatørene har flere skjermbilder, eller dashboard, å veksle mellom. Det er tre operatørplasser i senteret.

Vedlikehold og alarmer

Data og målinger fra sensorer plassert på ulike typer utstyr og motorer om bord kan samles og analyseres. Via dashboards har rederikontoret oversikt over vedlikeholds- og serviceintervaller og kan få opp varsler om noe unormalt oppdages.

Sjef for kvalitetskontroll i rederiet, Yngve Rein, sier at de med digitale verktøy får en unik oversikt over skipene. Dersom noe unormalt inntreffer og alarmen går i Bergen, er det som regel sjelden dramatiske årsaker.

– Får vi varsel om at et service- eller vedlikeholdsintervall er oversteget, tar vi kontakt med skipet. Som regel er mannskapet klar over det, men har en forklaring på hvorfor det utsatt, sier Rein.

Varsel og ruteplanlegging

Et stort verdenskart vises på en av skjermene. Der er posisjonen til hvert skip oppdatert til enhver tid. Grieg Star abonnerer på en varslingstjeneste som opplyser om hendelser som kan ha betydning for sikker skipsfart, både kapringer, forlis og ekstreme værforhold.

– Da kan vi kontakte skipet og gi råd, sier Rein.

Ett av de viktigste bidragene rederikontoret og supportsenteret kan bistå med er ruteoptimalisering.

Grieg Star er med i et EU-prosjekt der matematiske modeller blir brukt til å predikere havstrømmer. Det blir litt som å gå tilbake til seiltida der vinder og strømmer ble avgjørende for seilingsmønstre.

Problemet er at gammel kunnskap om havstrømmer ikke lengre gyldig. Havstrømmene endrer seg, muligens på grunn av klimaendringer. Nå må også havstrømmer spås slik været må beregnes og forutsees.

– Vi har en klar miljøstrategi i Grieg Star. Ved å velge de beste seilingsrutene og avpasse fart, kan vi spare mye drivstoff og dermed utslipp, sier Svardal.

Begroing og bunnstoff

Selskapet samarbeider også med Sintef Ocean og Smart Maritime. Gjennom samarbeidet får rederiene tilgang til verktøy og kunnskap.

– Det er snakk om både tekniske grep og analyser, sier Svardal.

Han nevner blant annet tett oppfølging av ulike typer bunnstoff for å begrense groing, når skipene bør skrapes og når propeller skal poleres.

– Vi har blant annet sett at de dyreste og beste bunnstoffene kan ha en tilbakebetalingstid på 1-2 år, avhengig av hvilke farvann skipene seiler i, sier Svardal.

Jo kaldere vann, desto mindre begroing. Blir et skip liggende fire uke og vente på last i et veldig varmt vann, kan skroget bli så begrodd at det må skrapes. Problemet kan da være at den selvpolerende effekten blir ødelagt. Da blir det et regnestykke om det vil lønne seg å skrape eller vente til neste dokking.

Data i skyen

– Vi har et testprosjekt der vi har online overvåking av motorene, ser på trykk i sylindere, temperatur på eksos og ytelsene til turboladerne. Det gir oss verdifull innsikt i hvordan vi skal kjøre motorene for mest mulig drivstoffeffektivitet, sier Svardal.

Et annet viktig parameter er smøreoljeforbruk. Ikke bare er det dyrt og forurensende, men kan også svekke motorytelsene om det smøres for mye. For lite kan bety havari. Nøkkelen er å finne vippepunktet.

– Vi er ikke der ennå, men om testprosjektet er vellykket, håper vi å finne den perfekte balansen, sier Svardal.

Digital skipskontroll

Sammen med DNV GL tester rederiet også digital inspeksjon, digital survey.

– Det fjerner ikke behovet for å få om bord en inspektør 100 prosent, men det neste av dokumentkontroll og sjekk av mannskapets sertifikater kan gjøres digitalt på forhånd. Det frigjør veldig mye tid, sier Svardal

Den travleste tida er som regel i det skipet kommer til kai og skal ha om bord både tollere, representanter for last og havn, inspektører og samtidig sette i gang lossing.

Opplæring og sentral

Supportsenteret har vært i bruk i rundt to år. Den direkte målbare gevinsten kan ikke Svardal vise til foreløpig.

– Vi har ikke gjort det regnestykket ennå. For oss er dette en vesentlig del av det arbeidet vi gjør på forskning og innovasjon. Det gir oss muligheter vi ikke hadde hatt uten, sier han.

Både Svardal og Rein er imidlertid overbevist om at supportsenteret med nettbasert kontakt, tilstandsoversikt og videobilder fra skipene vil gi gevinst både i form av kvalitet, penger spart og tettere oppfølging i den daglige driften.

Senteret har allerede blitt brukt til opplæring av mannskap og nyansatte.

Kommandosentral

Yngve Rein påpeker at senteret også ideelt for å kjøre øvelser og bruke det som kriserom.

Grieg Star har ikke hatt noen store og krevende krisesituasjoner de siste to årene. Men det har vært noe tilfeller der situasjoner har oppstått hvor det har vært fornuftig å samle flere personer med ulike kompetanser til å diskutere ulike løsninger.

– Da har supportsenteret fungert som en kommandosentral der flere kan samles og diskutere uten å forstyrre andre. Her er det også tilgang til relevant informasjon om skipene og hva som skjer i nærheten av skipene, enten det er sykloner og orkaner eller kapringsaktivitet, sier Rein.