Forskere frykter superspredning når Hormuz åpnes

Forskere advarer i en artikkel i Biological Invasions om at det kan oppstå en superspredning av uønskede fremmede arter som følge av stengningen av Hormuzstredet.

Et stort antall skip har blitt liggende i ro i Persiabukta siden stengingen av stredet i februar. Med det har havorganismer hatt god tid til å etablere seg på skrog, i sjøinntak, ror og propellsystemer.

Når skipene begynner å seile igjen, kan organismene bli fraktet til havner over hele verden. Forskerne kaller det en betydelig risikofaktor for storskala spredning av fremmedarter.

Risikoen er størst i de første havnene skipene anløper, spesielt der temperatur og saltholdighet ligner på forholdene i Persiabukta.

En av artikkelens forfattere, Mario Tamburri, sier til The Guardian at særlig havner i India og Singapore er utsatt. Organismer som tåler de ekstreme forholdene i Persiabukta kan være robuste også i andre områder.

Norsk vinter er barriere

I Norge representerer de aktuelle skipene i Persiabukta ikke noen umiddelbar fare, forteller Vivan Husa, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet.

– Jeg tror ikke de utgjør større risiko enn alt mulig annet som kommer inn til norskekysten, egentlig, sier hun til TU.

Havforskningsinstituttet har tidligere undersøkt fartøy som kommer fra blant annet Rødehavet og Mexicogolfen. Fartøyene kan ha mye begroing, men organismene er ikke nødvendigvis i stand til å etablere seg under norske forhold.

– De har masse på seg, men de klarer ikke å overleve her. Etter en vinter i norsk farvann, så er nesten alt dødt, sier Husa.

Dermed er temperaturene i norske farvann i seg selv en biologisk barriere.

Hun viser til Narvik som et eksempel på at lave temperaturer kan begrense etableringen. Havnen har mottatt ballastvann fra internasjonal skipsfart i rundt 120 år, men ifølge Husa er det få fremmede arter som har klart å etablere seg der.

Hun sier at oljetankere generelt er flinke til å holde skrogene sine rene. Begroing øker motstanden i vannet, og dermed drivstofforbruket.

Større fare andre steder

Den største faren for norske farvann er andre havområder. Husa trekker frem områder med temperaturforhold lignende våre, som Gulehavet. Fartøy og offshoreinstallasjoner som bygges i for eksempel Korea, Kina og Japan kan bli liggende stille ved verftene sine i lang tid.

En annen viktig spredningsvei går gjennom europeiske havner, hvor fremmede arter allerede kan ha etablert seg. Det gjelder særlig den omfattende skipstrafikken fra de store havnene i Nederland.

Norske områder med mye internasjonal skipstrafikk er mest utsatt.

– Det er vestlandskysten, og så er det Oslofjorden som er høyrisikoområdet, med maritim trafikk fra utlandet, sier Husa.

Havnespy er et eksempel på en art som har kommet til norske farvann fra Japan.

Tiltak på vei

Et aktuelt tiltak er å rengjøre skrogene og samtidig samle opp begroingen som fjernes. Husa sier at flere norske selskaper tilbyr slik skrogrengjøring med oppsamling, slik at organismene ikke slippes ut i sjøen mens skipet ligger i havn.

I Norge er et nasjonalt overvåkingsprogram for fremmede marine arter under innføring.

I et pilotprosjekt har forskere fra Havforskningsinstituttet gjort DNA-analyser av materiale som en vaskerobot fjernet fra skipsskrog. De fant 19 arter som ikke hører hjemme i Norge. Åtte av dem var såkalte dørstokkarter. Altså arter som ennå ikke er etablert her.

Sjøfartsdirektoratet har også utarbeidet et forslag til ny forskrift om begroing på skrog.

Hovedregelen i forslaget er at skip og annet som kommer fra havområder utenfor norsk økonomisk sone, skal ankomme uten makrobegroing.

Forslaget har vært på høring, men er ikke vedtatt. Klima- og miljødepartementet skal etter planen avklare det videre arbeidet med eventuelle krav innen utgangen av 2026.