Forskere er bekymret for nytt giftstoff i havbruk

Fra 2019 til 2022 økte bruken av stoffet tralopyril med 86 prosent i norsk havbruk, ifølge Havforskningsinstituttet (HI). Tallene for 2023 er ikke klare ennå, men i 2022 ble det totalt brukt 98 tonn for å impregnere nøter.

Havforskerne er bekymret for utviklingen fordi det fortsatt ikke er klart hvilken effekt stoffet har på naturen. Risikoen er at det nye stoffet er like skadelig som det det erstatter, melder instituttet.

Kjetil Sagerup, seksjonsleder for miljøpåvirkning i Akvaplan-Niva, deler bekymringen. Han har også forsket på stoffet.

– Hadde HI sett på dette stoffet som ufarlig, hadde de ikke kommet til den konklusjonen. Og vi deler denne bekymringen, sier han.

Lite lys

– Det finnes to måter å hindre begroing på nøter på. Den ene er å gjøre noten så glatt at dyr og planter ikke fester seg, den andre er å impregnere noten med noe giftig. Econea er et slikt giftig stoff, sier Sagerup.

Econea er merkevarenavnet til tralopyril.

Det nye stoffet erstatter i hovedsak kobber, som også regnes som giftig. Kobberimpregneringen løsner fra noten og konsentreres under merdene slik at det blir en lokal forurensning. Bruken av kobber har gått ned med 74 prosent i samme periode som bruken av alternativet har økt. I 2022 ble det brukt 440 tonn kobber mot groe.

Sagerup viser til at tralopyril og et par andre stoffer som er mindre utbredt, sies å være mer miljøvennlige enn kobber fordi de brytes ned fort.

– Men en del av nedbrytingen, den viktigste delen, skjer med lys. Og det er der både næringen og forskere er bekymret, for disse nøtene står ofte dypt og i områder med lite lys i hvert fall deler av året. Så hvordan brytes det da ned, spør han retorisk og svarer:

– Man vet ikke hvor fort det brytes ned når det er lite lys. Og det er ukjent om nedbrytingsstoffene er giftige.

Brukes på skip og rigger

Tralopyril er også utbredt som antibegroingsmiddel på skip og havinstallasjoner.

– Er det potensielt verre å bruke stoffet i akvakultur enn på skip og rigger?

– Av to årsaker kan det være verre i akvakultur. Det ene er at skip og rigger ligger nærmere overflaten og dermed har mer tilgang til lys. Det andre er at i hvert fall skip er i bevegelse, noe som gjør at fortynningseffekten blir større.

– Er du bekymret for dette stoffet?

– Nja, jeg drar litt på det fordi vi fortsatt ikke vet nok. Vi vet at det er giftig og at det brytes ned saktere med lite lys. Men vi er også sikre på at vi vet for lite.

– Feilaktig inntrykk

Tralopyril produseres av det belgiske kjemikalieselskapet Janssen PMP. Antibegroingsansvarlig Tony Kempen i selskapet har forståelse for forskernes bekymring, men mener at det feilaktig har blitt skapt et inntrykk av at stoffet ikke er testet godt nok, skriver han i et langt svar til TU.

Han viser til at stoffet har vært godkjent av EU og Norge som antibegroingsmiddel siden 2015. Selskapet har sørget for 150 studier, hvorav de fleste er i henhold til OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis og gjennomført av uavhengige laboratorier. Dette har kostet selskapet over 10 millioner euro, ifølge ham, det vil si 114 millioner kroner med dagens kurs. Den fullstendige studien eies av selskapet og blir ikke publisert, men sammendrag av studien er gjort tilgjengelig via europeiske myndigheter.

Nedbrytingen av stoffet skjer hovedsakelig med vann, ikke med lys, ifølge Kempen, som viser til at studiene som tyder på en halveringstid på 16 timer for stoffet, som betyr at 99,9 prosent av Econea er borte innen en uke, ble gjort i mørket.

– Vi beklager at det er skapt inntrykk av at man vet lite om bruk av nettimpregneringsprodukter basert på Econea (tralopyril) fra et miljøperspektiv, skriver Kempen i e-posten.